{"id":1034,"date":"2013-11-21T10:01:06","date_gmt":"2013-11-21T10:01:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/?p=1034"},"modified":"2023-01-29T15:49:47","modified_gmt":"2023-01-29T15:49:47","slug":"profeten-daniel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/profeten-daniel\/","title":{"rendered":"Profeten Daniel"},"content":{"rendered":"

Daniel var sannsynligvis en j\u00f8disk prins eller fra det \u00f8vre lag av j\u00f8der i tiden like f\u00f8r Jerusalems \u00f8deleggelse. Han var, som en ung gutt, \u00a0blant de f\u00f8rste som ble bortf\u00f8rt av kong Nebukadnesar ca.i \u00e5r 601-603 BC. I f\u00f8lge hans egen bok i det gamle testamentet, ble han plassert ved Nebukadnesars hoff sammen med sine 3 n\u00e6rmeste venner. Her viste han sin gode oppdragelse fra Israel og nektet \u00e5 spise uren mat i palasset hvor han skulle bo. <\/b><\/p>\n

\"daniels<\/a>
Daniels grav i oldtidsbyen Susa i dagens Iran<\/figcaption><\/figure>\n

Han var tydeligvis en klok ung mann, noen mener han enn\u00e5 var en ganske ung gutt, og en som Gud kunne bruke. I stedet for \u00e5 bli influert av Babylons visdom, rikdom og makt var det han som influerte Babylon og senere hele det persiske riket med den sanne Gudstro og l\u00e6re.\u00a0 Hans tro var urokkelig, selv om han til slutt ble kastet ned i en hule med sultne l\u00f8ver etter \u00e5 ha brutt kongens forordning om \u00e5 ikke be til noen annen Gud en ham selv. Daniel ba trofast 3 ganger om dagen med ansiktet vendt mot Jerusalem.<\/p>\n

Daniel var en mann de ulike konger kunne stole p\u00e5 og han ble derfor forfremmet i b\u00e5de det babylonske og senere ogs\u00e5 det persiske riket. Men det er som profet han er best kjent i dag. De profetiske \u00e5penbaringer han fikk fra Gud, er presise helt opp til i dag. De foruts\u00e5 alle verdensriker fram til endetiden, den foruts\u00e5 Messias komme og Jerusalems oppbyggelse og \u00f8deleggelse for annen gang.<\/p>\n

Profeten Esekiel nevner han sammen med Job og Noa som en meget rettferdig mann.<\/p>\n

I hvilken virkelighetens verden levde og skrev Daniel i, i boken som b\u00e6rer hans navn? <\/span><\/b><\/p>\n

Nebukadnesar: <\/b>Det finnes mange inskripsjoner etter denne store kongen av Babylon. De bekrefter at han inntok Judea og bortf\u00f8rte fanger som Daniel. Hans seier over Jerusalem er ogs\u00e5 nedskrevet. <\/b><\/p>\n

\"250px-Nabonidus_cylinder_sippar_bm1\"<\/a>
Nabonidus Cylinder, som beskriver hans s\u00f8nn og medregent Belzassar<\/figcaption><\/figure>\n

Belzassar:<\/b> I mange \u00e5r var kong Belzasser i Daniels bok et navn som fantes bare der. Og mange bibelkritikere mener at Daniels bok tok helt feil ved \u00e5 angi en konge ved navn Belzassar. I kongerekkef\u00f8lgen etter Nebudkadnesar var det bare oppf\u00f8rt hans s\u00f8nner og til slutt hans svigers\u00f8nn Nabonidus. Men s\u00e5 fant man og oversatte ; \u00a0Nabonidus ber her til sin gud Sin og sier f\u00f8lgene: \u201cOg for Belshazzar min f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, mitt eget barn, m\u00e5 frykt for din store guddommelighet v\u00e6re i hans hjerte, og m\u00e5 han ikke beg\u00e5 noen synd, m\u00e5 han ha lykke i livet.<\/p>\n

I f\u00f8lge en annen kileskrifttavle i Britisk museum f\u00e5r vi f\u00f8lgene opplysning; \u00a0\u201c[Nabonidus] stilte h\u00e6ren til disposisjon for sin eldste s\u00f8nn, hans f\u00f8rstef\u00f8dte, troppene i landet var under hans kommando. Han lot alt g\u00e5, overga konged\u00f8mmet (Akk. \u0161arr\u00fbtu<\/i>) til han, og han selv satte ut p\u00e5 en lang reise. Akkads milit\u00e6re styrker marsjerte med ham, han vendte seg mot Tema dypt inn mot vest\u201d ((British Museum tablet 38299, Col. II, lines 18 – 29. 18).<\/p>\n

Belzassar<\/strong> var alts\u00e5 medkonge med sin far Nabonidus<\/strong>, og den som satt med den reelle makten, da perserne tok riket. Han var den kongen som fikk se den ber\u00f8mte skriften p\u00e5 veggen. Skriften som foruts\u00e5 hans fall samme natt. Da var perserne allerede p\u00e5 vei til \u00e5 ta seg inn i byen. Det var mange glade bibelstudenter da disse tekstene ble funnet og viste at Bibelen hadde rett. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0<\/b><\/p>\n

\"cyrus_cylinder\"<\/a>
P\u00e5 denne Kyros sylinderen bekreftes Bibelens historie om at j\u00f8dene f\u00e5r reise hjem til sitt land.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00a0\u00a0\u00a0Kyros: \u00a0\u00a0<\/b>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/b>Kyros er kongen av Medo-Persia som inntar Babylon. I Bibelen blir han omtalt i fine ordelag. J\u00f8dene som var bortf\u00f8rt fra sitt hjemland av Nebukadesar, fikk n\u00e5 lov til \u00e5 vende hjem. Innskripsjoner fra Kyros selv bekrefter dette. I sylinderen p\u00e5 bildet kan vi lese at slaver og alle deportert folk skulle f\u00e5 lov til \u00e5 vende tilbake til hjemlandet, og alle \u00f8delagte templer skulle bli gjenopprettet\u00a0 \u00abbyene p\u00e5 den andre siden av Tigris, hvis steder var av etablert i gammel tid – gudene, som bodde i dem, tok jeg tilbake til sine plasser, fikk dem til \u00e5 bo i en bolig for all tid\u00bb.<\/b><\/p>\n

\"daniel_lions_den_1\"<\/a>
Hvem var mederen Darius, som mot sin vilje, kastet Daniel i l\u00f8vehulen?<\/figcaption><\/figure>\n

Darius: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/b>Darius er navnet p\u00e5 flere konger i den Medio-Persiske tiden. Han er ogs\u00e5 nevnt i Esra og Nehemjas bok. Men det var kong Kyros som inntok Babylon og som tok over det babylonske riket. Det har derfor v\u00e6rt usikkert hvem Daniel mener i vers 5;31 og senere i 6:1, 9:1 og 11;1,\u00a0 Mange teorier er lansert for Darius i Daniels bok: H.H. Rowley in Darius the Mede and the Four World Empires in the Book of Daniel<\/i> sier: Darius er bare et annet navn for Kyros <\/span>den store<\/i>, men det stemmer ikke med Dan 6;29: Og Daniel levde \u00e6ret og lykkelig b\u00e5de under Darius’ og perseren Kyros’ regjering<\/i>. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Et annet syn, promotert av John Whitcomb i hans\u00a0 bok, Mederen<\/i> Darius <\/span><\/i>(<\/span>1959) sier at Darius er et annet navn for den historiske personen Gubaru eller Ugbaru<\/span>. Han var Kyros sin general som ledet h\u00e6ren som inntok Babylon. Men denne Gubaru var ikke meder men fra Gutium.<\/span> \u00a0Det er Nabonidus kr\u00f8nikeren som sier at *Ugbaru<\/b>* “guvern\u00f8ren i Gutium og kong\u00a0 Kyros sin h\u00e6r invaderte Babylon uten kamp.” Deretter, etter at Kyros ankom byen 17 dager senere, hevdes det i innskripsjonen at \u00abGubaru\u00bb, hans guvern\u00f8r, installerte guvern\u00f8rer i Babylon. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Det tredje synet (Syncellus) ser Darius som et annet navn for Astyages,<\/span> den siste mederkongen overrumplet av Kyros. Astyages var bestefar til Kyrus. Siden han er den som fors\u00f8kte \u00e5 drepe Kyros da han var baby er det lite trolig.<\/p>\n

\"bj\u00f8rnen\"<\/a>
Daniel hadde selv profetert om riket som skulle komme etter Babylon, og beskrev det blant annet som en v\u00e6r med to horn. De symboliserte to riker Mederriket og Perserriet. Riket ble ogs\u00e5 beskrevet som en bj\u00f8rn som reiste seg opp p\u00e5 den ene siden. Persia skulle bli ener\u00e5dende. Etter at Darius\/Cyarxares II d\u00f8de f\u00e5 \u00e5r etter invasjonen av Babylon, ble perseren Kyros enehersker.<\/figcaption><\/figure>\n

Bibelen kaller denne kongen Mederen <\/i>Darius.\u00a0 \u00a0<\/strong>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Skal vi komme n\u00e6rmere l\u00f8sningen p\u00e5 Daniels Darius m\u00e5 vi g\u00e5 til b\u00e5de hans og andres beskrivelser av riket som hadde makten de f\u00f8rste \u00e5rene. Det var ikke Persia, men Medo-Persia som var det store riket som tok Babylon. \u00abV\u00e6ren som du s\u00e5, som har de to hornene, det er kongene<\/span> i Media og Persia<\/b><\/i>\u00bb. Dan. 8:20. Deretter ble Persia ener\u00e5dende: \u00abOg se, et annet dyr, det andre, lignet en bj\u00f8rn. Det ble reist opp p\u00e5 den ene siden\u00bb Dan 7:5<\/p>\n

Darius i Dan 6:1.2: 1 Mederen Dareios tok imot kongeriket. Han var sekstito \u00e5r gammel. Dareios fant det rett \u00e5 sette ett hundre og tjue satraper over kongeriket. De skulle holde til over hele kongeriket. Over disse satte han tre riksr\u00e5der, den ene av dem var Daniel<\/i>.<\/p>\n

Mederne\u00a0\u00a0 <\/b>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Oldtidhistorikeren som har rett p\u00e5 dette punktet er Josephus. Han gj\u00f8r Darius til mederkongen\u00a0 Astyages (=ahasverus) sin s\u00f8nn som b\u00e6rer navnet Cyaxares II<\/span>, og derved er onkel til Kyros (bror til hans mor Mandane). Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av historieskriveren Xenophon. I f\u00f8lge hans bok Cyropaedia<\/i>, arvet Cyaxares II sin far kong Astyages p\u00e5 \u00a0tronen i det mediske riket. Xenofon beskriver at den persiske Kyros samarbeidet med sin onkel, Cyaxares, i \u00e5 innta Babylon i 539BC. Han var da allerede en gammel mann og fordi Kyros var \u00f8verste leder for hele armeen, ble han av h\u00e6ren regnet som kongen som inntok landet. Etter Cyaxares d\u00f8d fikk Kyros hele Media under persisk styre. Dette stemmer med Guds ord til profeten Jesaja om hvordan det skulle g\u00e5 med Babylon til slutt; Se, Jeg vil egge mederne<\/span> opp mot dem, de bryr seg ikke om s\u00f8lv og har ikke sin lyst i gull.<\/i> (Jes. 13:17)<\/p>\n

Kan Cyarxares II og Gubaru v\u00e6re den samme? Mange mener det. Gubaru er navnet han har f\u00e5tt av Nabonidus og kan v\u00e6re en tittel. Gubaru d\u00f8de ogs\u00e5 kort tid etter ankomsten til Babylon. Men Bibelen kaller Darius for konge og ikke bare en guvern\u00f8r.<\/p>\n

Den eldre Cyarxares II levde bare 2 \u00e5r til etter at han var blitt regent over Babylon. Det er han som mot sin egentlige vilje sender Daniel i l\u00f8vehulen hvor han mirakul\u00f8st blir reddet av Guds engler som stopper munnen p\u00e5 de sultne l\u00f8vene.<\/strong> \u00abDa skrev kong Dareios: Til alle folk og folkestammer med alle tungem\u00e5l, og som bor over hele jorden. M\u00e5 deres fred v\u00e6re stor! Jeg utsteder en befaling om at i hvert myndighetsomr\u00e5de av mitt kongerike skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For Han er Den Levende Gud, og Han st\u00e5r fast til evig tid. Hans rike er det som ikke kan \u00f8delegges, Hans herred\u00f8mme varer helt til enden. Han frelser og utfrir, Han gj\u00f8r tegn og undere i Himmelen og p\u00e5 jorden. Han har frelst Daniel fra l\u00f8venes makt. S\u00e5 hadde Daniel framgang i Dareios’ regjeringstid og i perseren Kyros’ regjeringstid.\u00bb <\/i>(Dan.6:26-29)<\/p>\n

Xenophon<\/strong> forteller at Kyros \u00f8nsket Cyarxares II til Babylon<\/strong> og at han ogs\u00e5 ga sin datter til \u00e5 ekte Kyros. \u00a0Herodot derimot sier ingenting om denne mederkongen. Man han utela ogs\u00e5 mange egyptiske konger, s\u00e5 helt oppdatert var han ikke alltid. Dessuten er det Kyros som n\u00e5 er den egentlige kongen over det hele. Cyaxares makt er begrenset i forhold til sine forfedre.<\/p>\n

En kanskje interessant tilf\u00f8yelse her er at i Babylon p\u00e5 invasjonsnatten, satt det en dronning med aktelse for Daniel. Hun var datter av kong Nebukadnesar og hans mediske kone, og derved tante til Cyarxeres II<\/strong>. Det var til hennes mor at Nebukadnesar hadde bygget de hengende hagene i Babylon for \u00e5 minne henne om fjell landet Media som hun kom fra.<\/p>\n

Det er tydelig i senere kapitler at Daniel befinner seg i hovedstaden i det persiske riket Susa, og at hans stilling som riksr\u00e5d gjelder over hele det persiske riket. \u00d8verst i riket hadde de det bibelen kaller riksr\u00e5der. P\u00e5 persisk het det Spasaka \u00abkongens \u00f8yne\u00bb. Var det en slik stilling Daniel fikk?<\/p>\n

\"Fiery-furnace\"<\/a>
Daniels tre venner er mest kjent for historien om deres mot da de nektet \u00e5 b\u00f8ye seg for Nebukadnesars statue. Som straff ville de bli kastet inn i en brennende ovn. Deres svar til kongen var:\u00abNebukadnesar, vi trenger ikke svare deg i denne saken.
Hvis v\u00e5r Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din h\u00e5nd, konge, skal Han frelse oss.
Men hvis ikke, s\u00e5 skal det v\u00e6re kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gullbilledst\u00f8tten som du har satt opp. \u00bb Historien kan vi lese i Daniels 3 kap. Gud reddet alle tre fra ilden. En som s\u00e5 ut som en Gudes\u00f8nn sto sammen med dem inni ilden.<\/figcaption><\/figure>\n

Hananiah, Mishael, and Azariah<\/b><\/p>\n

Dan. 1:6-7 rapporterer at\u00a0 Daniel hadde tre venner med seg fra Judea: Hananiah, Mishael, and Azariah. I Babylon fikk de nye navn: Shadrach, Meshach, og Abednego.\u00a0\u00a0 Professor William Shea (1982) refererer til en leirtavle som ble funnet I Babylon med fem kolonner som lister opp ulike funksjon\u00e6rer i regjeringen. Tre av funksjon\u00e6rene som er nevnt er;<\/i><\/p>\n

Mushallim-Marduk, En av overhodene for slavepikene. Kan han v\u00e6re Meshach<\/strong>?<\/span><\/p>\n

Ardi-Nabu, Han var sipiru<\/i>-Ledsager til kronprinsen. Kan han v\u00e6re Abed nego<\/strong>?<\/span><\/p>\n

Hanunu<\/strong> \u2013 Sjef for de kongelige kj\u00f8pmennene (merchants)<\/p>\n

Dan. 2:49 sier, “Shadrach, Meshach and Abednego ble utnevnt til administratorer over provinsen Babylon, mens Daniel selv ble v\u00e6rende ved det kongelige hoff<\/em>.” At Hanunu kan v\u00e6re Hananiah er det mest sannsynlige av disse opptegnelsene. Det fantes ikke vokaler i det hebraiske spr\u00e5ket.<\/p>\n

Spr\u00e5ket i Daniels bok bekrefter tiden der er skrevet som autentisk<\/b><\/p>\n

E. C. Lucas<\/strong> sier i Daniel, Apollos OT Commentary<\/i> (Apollos, 2002) “Den typen Hebraisk\u00a0 og Arameisk som er brukt (i Daniels bok) tilsier at den er fra\u00a0 det femte eller fjerde \u00e5rhundre.(BC). Han er enig med en annen forsker, Collins<\/strong>, i at det er en “klar forskjell mellom Qumran hebraisk og det hebraiske som Daniel bruker.”<\/em><\/p>\n

L\u00e5ne ord<\/b>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Tre greske ord brukt i teksten har lenge v\u00e6rt brukt som bevis for en senere datering av Daniel. Alle tre er uttrykk for musikkinstrumenter.\u00a0 Greske ordet symphonia<\/i> er sitert av Rowlings som sier at ordet ikke ble brukt f\u00f8r i det andre \u00e5rhundre f\u00f8r Kristus. Det er FEIL; Pythagoras brukte ordet for \u00e5 illusterer en gruppe som opptrer sammen som ‘Hymni Homerica, ad Mercurium 51’; datert fra det sjette \u00e5rhundre BC, tiden for Daniel.<\/b><\/p>\n

Det er ogs\u00e5 kjent at greske kj\u00f8pmenn og slaver tjente i b\u00e5de den babylonske og assyriske perioden og det er derfor ikke merkelig om noen greske ord p\u00e5 f.eks musikkinstrumenter, ville v\u00e6re l\u00e5nt. Mange sier at om skulle boken ha v\u00e6rt skrevet i den greske perioden ville det v\u00e6re langt flere greske ord enn de tre, s\u00e6rlig administrative ord.\u00a0Det er 19 persiske l\u00e5neord i boken, de fleste av dem handler om regjeringsposisjoner.<\/p>\n

Expositor’s Bible Commentary (Zondervan, 1990)<\/i><\/strong> sier at spr\u00e5ket i Daniels bok, i sammenligning med hebreiske og arameiske tekster fra den hellenistiske perioden \u00abbeviser veldig konklusivt for enhver forsker at det som har v\u00e6rt hevdet tidligere, \u00a0at Daniels bok er fra makkabeertiden og laget i Palestina, ikke lenger kan bli fastholdt uten \u00e5 \u00f8ve vold mot linguistisk vitenskap. Han mener ogs\u00e5 at ord som er brukt i boka viser at Daniels bok er skrevet s\u00e5 tidlig som sent i det 6 \u00e5rhundre BC.<\/p>\n

\u00a0<\/sup>Historikere i dag om Daniels bok<\/b><\/p>\n

En av hovedkritikerne til Daniels bok, H.H. Rowley<\/strong>, m\u00e5 medgi at; det 11 kapittel er \u201cen f\u00f8rsteklasses historisk kilde for den perioden\u201d<\/p>\n

Raymond Dougherty<\/strong>, en stor kritikere av Daniel, men en utmerket forsker p\u00e5 sitt felt, peker p\u00e5 at; Alle ikke-babylonske opptegnelser som omtaler situasjonen da det nybabylonske riket klappet sammen sier at Daniels 5 kapittel rangerer h\u00f8yest nest etter kileskrifttavlene.<\/p>\n

\"alexander\"<\/a>
Alexander den store. Det tredje av rikene Daniel fikk se skulle komme etter hverandre.<\/figcaption><\/figure>\n

Jesus<\/strong> trodde p\u00e5 Daniels eksistens, forfatterskap og at p\u00e5 profetienes troverdighet: Mark 13,14 Men n\u00e5r dere ser \u00f8deleggelsens styggedom, den som er omtalt av Daniel, profeten, st\u00e5 der hvor den ikke skulle st\u00e5” – la den som leser forst\u00e5 -, “da m\u00e5 de som er i Judea, flykte opp i fjellene.\u00a0\u00a0 0g Matt 24:15 Dette var advarselen som fikk de Jesustroende j\u00f8dene til \u00e5 flykte fra Jerusalem under den romerske beleiring og deretter \u00f8deleggelse av Jerusalem i \u00e5r 70.<\/p>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Josephus<\/strong>, skriver at da Alexander den store ankom Jerusalem, ble han m\u00f8tt av en liten delegasjon j\u00f8der p\u00e5 utsiden av\u00a0 byen som fortalte ham at hans tilstedev\u00e6relse der var forutsagt i skriftene 400 \u00e5r i forveien (Daniel kap. 2,7 og 8 skriver om Alexander den store).<\/p>\n

Daniels innflytelse: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 <\/strong>Influerte Daniel samtidige tenkere? Mange tror det. Hans innflytelse som satrap i det persiske riket kan ha n\u00e5dd langt.<\/b> En av de som levde i ytterkantene av det persiske riket og som dro ut i verden for \u00e5 utforske verden og s\u00f8ke sannhet het Siddhartha Gautama. Han var kjent som Buddha. Dette skal ha skjedd i \u00e5r 539 BC da han var 29 \u00e5r. Dette er rundt den samme tid Daniel blir gjort til den \u00f8verste i det persiske riket etter keiseren selv.<\/p>\n

Buddhas l\u00e6re omfatter store deler av de 10 bud (ikke drepe, stjele, beg\u00e5 hor osv). Han l\u00e6rte at han var en vanlig mann som alle andre og inns\u00e5 at synd var et stort problem b\u00e5de for han selv og andre mennesker. Det er ikke usannsynlig at mye av l\u00e6ren som minner om j\u00f8denes, er hentet fra inspirasjonen Daniel.<\/p>\n

Mange tror ogs\u00e5 at Daniels l\u00e6re har influert de senere vise menn som ankom Jerusalem ca. \u00e5r 4 BC for \u00e5 finne frelseren som var f\u00f8dt. De var magere fra \u00f8sten.\u00a0 Magere er medere og vise menn.<\/p>\n

\"Aswan_Elephantine_Island_R05\"<\/a>
\u00d8ya Elephantine i Egypt<\/figcaption><\/figure>\n

Den interessante kongelige forordningen:<\/span>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 I<\/b>nnskripsjonen forteller om kong Darius sitt forhold til den j\u00f8diske Gud.<\/strong><\/p>\n

\u00abTil mine br\u00f8dre, Yedaniah og hans kolleger i den Judasite garnison, <\/em>
\n (fra) deres bror Hananiah. (en av Daniels 3 venner?)<\/em>
\n M\u00e5 gudene? S\u00f8ker velferd for mine br\u00f8dre. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 N\u00e5 dette \u00e5r, det\u00a0 5th \u00e5r til kong Darius, <\/em>
\n ord ble sent fra kongen til Arsames, som sier ..m\u00e5neden Nisan, la det bli en Passover (p\u00e5ske) for den j\u00f8diske garnison<\/em>. Deretter f\u00f8lger en dataljert j\u00f8disk beskrivelse over hvordan p\u00e5sken skal holdes fra den 15 \u2013 21 Nisan.\u00a0 La dette bli gjort slik kong Darius har beordret.<\/em>\u201d<\/p>\n

J\u00f8dene fikk direkte ordre fra kong Darius via Arsames \u2013 via Hananiah om \u00e5 holde j\u00f8disk p\u00e5ske! Dette er sannsynligvis Darius den store som ga ny ordre om \u00e5 gjenoppbygge templet i Jerusalem og som s\u00e5 det ferdig i sin regjeringstid.<\/p>\n

\"Daniels<\/a>Daniel fikk en verdig begravelse i byen Susa i datidens Persia. Den er tatt vare p\u00e5 av j\u00f8der ned gjennom historien og av muslimer senere. Graven ses nede ved elven i form av et kjegleformet t\u00e5rn.<\/strong><\/p>\n

Det finnes ingen bibelske eller utenombibelske kilder som forteller oss n\u00e5r Daniel d\u00f8de eller hvor gammel han ble. Det er lite som tyder p\u00e5 at han dro tilbake til Israel etter eksil, selv om han levde og fikk syner etter de 70 \u00e5r var g\u00e5tt (Dan 9.) De profetiske budskap han fikk fra Gud ble senere utdypet og gitt mer informasjon av apostelen Johannes i Johannes \u00c5penbaring. De har vist seg \u00e5 bli oppfylt til punkt og prikke. Jesu komme og d\u00f8d er profetert p\u00e5 dagen. De f\u00f8rste kristne viste n\u00e5r antikrist kom ut i fra Daniels profetier og s\u00e5 sent som i 1840 \u00e5rene oppsto Nord-Amerikas st\u00f8rste vekkelse basert p\u00e5 Daniels profetier.<\/p>\n

Daniel selv ble lovet en framtidig oppstandelse:\u00a0Men du, g\u00e5 n\u00e5 mot enden! For du skal hvile og oppst\u00e5 til din arvedel ved dagenes ende.<\/em> \u00bb Dan. 12:13<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Daniel var sannsynligvis en j\u00f8disk prins eller fra det \u00f8vre lag av j\u00f8der i tiden like f\u00f8r Jerusalems \u00f8deleggelse. Han var, som en ung gutt, \u00a0blant de f\u00f8rste som ble bortf\u00f8rt av kong Nebukadnesar ca.i \u00e5r 601-603 BC. I f\u00f8lge hans egen bok i det gamle testamentet, ble han plassert ved Nebukadnesars hoff sammen med […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3075,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,7],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1034","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-det-gamle-testamentet","8":"category-personer"},"amp_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1034","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1034"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1034\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3076,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1034\/revisions\/3076"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1034"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1034"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bibelmuseum.no\/wordpress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}