Symboler

Bibelsk symbol språk

For det meste gir Bibelen selv forklaringen på sitt eget symbol språk. Åpenbaringsboken som innholder nesten kun symbol-språk har flere hundre referanser til Det gamle testamentet. Her gir vi en liten oversikt over symbolske utrykk og bilder som Bibelen selv gir en forklaring på.

 

Horn – Konge, kongedømme, makt og styrke (Dan.7,24; 8,5 & 21-22; Sakaria 1,18-19; Åpenbaringen 17,12)

Dyr – Statsmakt/rike (Dan.7,17&23)

Hånd – Symbol for handlinger, gjerninger (Predikeren 9,10, Jesaja 59,6)

Innhøstning – Jordens ende (Matt.13,39)

Sjøge/hore – Frafallen menighet (Jesaja 1,21-27; Jeremia 3,1-3; 6-9; Hos.2,5; 3,1)

Hoder – Herskere, myndigheter (Åp.17: 3,9,10; Daniel 7,6; 8,8 & 22)

Hest – Styrke og makt i kamp/ Spesiell representant (Job 39,19; Salm. 147,10; Ordsp.21,31; 2.Mose.15,21; Jes.43,17; Jer.8,6; Sak.1,8-10 & 6,1-8)

Bilde – En likhet eller å ligne noe (2.Mos. 10,4; 1.Mos.1,26 & 5,3)

Røkelse – Gods folks bønner (Salm.141,2; Åpen.5,8)

Israel – Guds sanne etterfølgere (Rom.9,6-8; 2,28-29; Gal.3,29; Matt.3,9; Joh.8,39)

Krukke/ Kar – Person (Jer.18,1-4; 2.Kor.4,7)

Jezabel – Umoral, frafall, avgudsdyrkelse blant Guds folk (1.Kong 21,25; 2.Kong.9,22)

Davids nøkler – Makt til å åpne og lukke helligdommen (Åp.3,7-9; Jes.22,22)

Nøkler – Kontroll/myndighet (Jes.22,22; Matt.16,19)

Lam – Jesus/ Offerdyr (John 1,29; 1.Kor.5,7; 1.Mos.22,7-8)

Lampe – Guds ord (Salme 119,105)

Lammets brud – Det nye Jerusalem (Åp.19,7-9; 21,2 & 9-10)

Løve – Jesus eller en mektig konge (Åp.5,4-9; Jer.50,43-44; Dan.7,4 & 17 &23)

Gresshoppere 1 – Ødeleggelse (Joel 1,4; 5.Mos.28:38)

Gresshoppere 2 – En hær fra landene øst for Israel. (Dom.7,12; 6,5)

Leopard – Grekenland (Daniel 7,6)

Bjørn – Ødeleggende makt/ Medo Persia (Ord.28,15; 2.Kong 2,23-24; Dan.7,5)

Spedalskhet – Synd (Luk.5,23-24)

Ødeleggelsens styggdom – Roms hær (når Jesus snakker om Jerusalems ødeleggelse Matt.24,1-3 & vers 15)

Vind – krig og konflikter (Jer.4,11-13; Åp.7,1)

Hav – Folk, skarer, ætter  (Åp.17,15)

Ren kvinne/Jomfru – Guds trofaste menighet (2.Kor.11,2; Efes. 5:25-27; Jer. 6:2)

Fisk – Mennesker (Matt.4,19)

Slange – Satan, Djevelen (Åp.12,9)

Olje – Guds ånd (Sak.4,3 & 6)

Ørne vinger – Beskyttelse (2.Mos.19,4; Jes.40,31)

Lysestake – Menighet (Åp.1,20)

Engel – Budbærer (Dan.8,16; 9,21; Luk.1,19 & 26; Heb.1,14)

Babylon – Religiøst frafall/forvirring (1.Mos.10,8-10; 11,6-9; Åp.18,2-3; 17,1-5)

Bileams lære – Følge egne interesser, kompromi etc. (4.Mos.22,5-25)

Blod – Liv (3.Mos.17,11; 5.Mos.12,23)

Blå – Påminnelse om loven (4.Mos.15,38-39)

Avgrunnen – Jorden under kaos, ødelagt, mørk og tom (1.Mos.1,1-2; Jer.4,23-28; Jes.24,1-4 & 19; Åp.20,1-3)

Klær – Karakter (Jes.64,5; 59,6)

Kopp/beger  – Å få målt ut straffedommer (Salm.11,6; Jes.51,12&22-23; Jer.25,12-17; 49,12)

Dag – Bokstavelig år (Esek.,6; 4.Mos.14,34)

Dør – Mulighet/prøvetid (2.Kor.2,12; Åp.3,20; Luk.12,24-25)

Dragen – Satan og/eller hans underståtter (Jes 27:1; 30:6; Salm. 74:13,14; Åp. 12:7,9; Esek. 29:3; Jer. 51:34

Ørn – Fart, kraft, syn, hevn, beskyttelse (5.Mos. 28:49; Hab. 1:6-8; Åp. 12:1-4)

Spise bok – Ta imot et budskap (Esek. 3:1-3; Jer. 15:16)

Egypt – Symbol på ateisme eller å fornekte Guds eksistens (2.Mos.5,2)

Øyne – åndelig dømmekraft (Matt. 13:10-17, 1 Joh. 2:11)

Øye salve – Den hellige ånd som hjelper oss å se sannheten, dømmekraft til å forstå Ordet, medesin mot åndelig blindhet. (Efes. 1:12-19; Salm. 119:18; I Joh. 2: 20,27; Joh. 16:7-13

Sult – Mangel på sannhet (Amos 8:11)

Føtter – Hvor vi går hen/rettning (1.Mos. 19:2, Sal. 119:105)

Panne/Sinnet – Besluttning (Rom. 7:25; Esek. 3:8,9)

Utukt/utroskap/hor –  Ulvolig forbinnelse mellom kirken og verden (Esek. 16:15,26; Jes. 23:17; Jak. 4:4; Åp. 14:4)

Frukt – gjerninger/handlinger (Gal.5,22)

Geit – Grekenland (Dan.8,21)

Herrens dag – Sabbaten (Jes. 58:13; Matt. 12:8; 2.Mos. 20:10)

Målesnor – Gods ord eller lov (Jak 2,10-12; Pred. 12,13-14
Jes. 8,19-20; 2 Tim. 3,16-17)

Handelsmenn – Forkynnere av Babylons lære (Jes. 47,11-15; Nahum 3,16; Åp. 18:3,11,15,23)

Fjell – Politiske eller religiøs-politiske makter (Jes. 2,2- 3; Jer. 17,3; 31,23; 51,24- 25; Ezekiel 17,22-23; Daniel 2,35 & 44-45)

Det nye Jerusalem – En hellig by i himmelen (Åp. 3:12, 21:2)

Bukk – Medo Persia (Dan.8,20)

Rød/skarlagen – synd/korrupsjon (Jes. 1,18; Nahum 2,3; Åp. 17,1-4)

Segl – Et tegn eller merke på at man er tatt imot eller ikke tatt imot (Rom.4:11; Åp. 7:2, 3)

Stjerner – Engler eller budbringere (Åp. 1,16&20; 12,4& 7-9; Job 38,7)

Sverd – Guds ord/blodutgytelse/ødeleggelse (Efes 6,17; Heb. 4,12
Jes. 3,25, 13:15; Ap.Gj. 12,1-2; Jer.48,2)

Guds vitner – Joh. 5,39, Sak. 4,1-14; Sal. 119,130& 105; Joh. 12:48)

Vingård – En menighet som skal gi frukt (Luk.20,9-16)

Hvit – Renhet (Åp.12,9& 20,2)

Vinder – Strid, krig, uro (Jer. 25,31-33; 49,36-37, 4,11-13; Sak. 7:14)

Vin – blod/pakt/doktriner (Luk. 5:37, Jes. 5:1-7)

 

Guds bruk av symboler.

Det gamle testamentet:

Treet om kunnskap om godt og ondt og livets tre:
Selv om disse to trærne var fysiske trær i Edens hage symboliserte de, eller representerte de, noe mer. Å spise av det ene treet ledet til død og å spise av det andre ledet til liv. Treet som ledet til død skulle representere menneskets mulighet til selv å velge lydighet og troskap til Guds rike. Spiste de gikk de imot og lot de vær var det av respektert for Hans autoritet. Trærne representerte det gode som kom av lydighet og det onde som kom av ulydighet.

Offringer:
Offringene av dyr var igjen et symbol på aksept av Guds autoritet. Ved å ofre et dyr når de hadde syndet/brutt Guds lover viste de at de annerkjente Hans rett til å dømme og at straffen for synden var døden. Offerdyret symboliserte at selv om Gud ikke ville oppheve straffen for synd ville Gud akseptere en stedfortreder. Stedfortrederen symboliserte Kristus som skulle ta straffen for synderen.

Regnbuen:
Gud brukte regnbuen (det regnet ikke før flommen) som et tegn eller symbol på Hans pakt med menneskene.

Helligdommen:
Helligdomstjenesten var en ‘skygge’ av en helligdom i himmelen. (Heb.8) Bibelen gir forklaringer på de fleste av gjenstandenes symbolikk. Tjenesten her skulle forklare ved billedspråk Guds frelsesplan fra begynnelse til slutt.

I den detaljerte tempel beskrivelsen gitt Esekiel blir han bedt om å spesielt legge merke til designet. Templet blir til et stort kors.

Syn og drømmer:
Gud viser fremtiden gjennom symboler i drømmer og syner. Riker blir fremstilt som dyr, hoder og horn. Han viser dem også gjenstander og bilder som representerer noe eller for å forklare en dypere sannhet.

Esekiel får se en hel hær av mennesker gå fra å være skjeletter til å få sydd på scener og muskler til de blir hele mennesker igjen. Dette symboliserer åndelig død og oppstandelse.

 

Metaforer og tegn:
Gud bruker masse metaforer. Et eksempel er når Øverstepresten Josvas synd blir sammenlignet med et skittent klesplagg og hans renselse med rene klær. Dette handler ikke om å vaske klær men å blir renset fra synd.

Han ber også profetene sine om å spille et skuespill for å illustrere et poeng. Esekiel for beskjed om å bygge en miniatyr illustrasjon av beleiringen av Jerusalem og legge seg ned ved den for å “beleire” den på liksom. Selvom Esekiel er i Mesopotamia blir han bedt om å late som han flykter fra Jerusalems til de som er i fangenskap med han.

“Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de. Eze Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus.” (Eze 12,3&5-6)

Jeremia blir bedt om å se på en pottemaker arbeide for så å gi et budskap til folket at de er leiren og Gud pottemakeren. Jeremia blir også bedt om å knuse en krokke foran lederne  som symbol på hva Gud ville gjøre med dem. Han blir og bedt om å ta et belte og gjemme det bort til det ble ødelagt. For så å ta det frem og vise hva som ville skje med folket.


Guds fiendes symbolikk:

Guds bruk av symboler er sterkt knyttet til betydning. Symbolene forteller noe om oss og vår relasjon til Han. Vi kan handle symbolsk og det kan vitne om vår loyalitet og hvor vårt hjerte er. Når Satan benytter seg av symbol språk i avgudsdyrkelsen har dette derfor sterk kontrast til Guds symboler og dermed også en betydning.

Et eksempel er avgudsbilder. Gud forbød bruken av dette i tilbedelsen. De fikk ikke lage bilder av Gud. Gud påsto å ha formet mennesket med leire eller jord og så blåst liv i han. Når mennesker i retur former ‘gud’ ved hjelp av sine egne hender for å tilbe eller be til det de har laget, setter de seg opp imot Gud. Symbolikken er at det er Han som formet mennesket og ikke mennesket som skal forme Han. Det er Han som skal lære oss ikke vi som skal lære Han. Det er Han som styrer ikke vi. Det finnes mange eksempler i Bibelen hvor Guds fiende plager Gud ved å blande symbolikk og bilder med løgn.


Det nye testamentet

Jesus fortsetter i samme ånd. Han taler til folket for det meste i lignelse eller i billed-språk. Han bruker ord og symbolikk for å forklare hvem Han er, men også for å forklare frelsen. Han sammenligner Ånden med vinden, med en due og med ild. Ofte bruker Gud flere ting for å gi et sammensatt bilde av en enkelt ting. Symbolske utrykk om Jesus i Det nye testamentet er for eksempel: Klippen (1.Kor.10,4), brødet (Joh.6,48), hyrde (Joh.10,14) , døren (Joh.10,7-9), veien, sannheten & livet (Joh.14,6), Guds lam (Joh.1,36). Jesus sammenligner seg selv også med en kobber-slange som ble hengt opp på en trestokk. (Joh.3)

Symbol bruken fortsetter av apostlene og Paulus bruker mye av det samme i sine brev. Her sammenligner han en trofast kone med en trofast menighet, en sammenligning Gud allerede har brukt mange ganger i det gamle testamentet.

Paulus sammneligner surdeig (noe som ble blandet i brøddeigen for å få den til å heve) med å la synd komme iblant dem.

 

Betydning for oss:
Når Gud benytter seg av symboler, metaforer og billed-språk betyr det også at Han legger merke til vårt språk på andre områder enn ord. Jesus sa, ved bruk av enda en metafor, at vi ikke skal bare se på et menneskes ord men også deres “frukt” altså gjerning.  Våre handlinger og valg forteller ofte mer om hvem vi er og hvem vi er tro mot enn det våre ord gjør. I sann Gudsdyrkelse er det harmoni mellom liv og lære, mellom ord og handling, mellom symbolikk og tro.

 

Tags: , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply