Sabbaten

 

Hva er Sabbaten?
Sabbaten er et ord som kommer av den hebraiske ukedagen fra fredag kveld til lørdag kveld. De Bibelske dagene begynner alltid med kvelden og ender neste kveld. Solnedgangen er da markøren mellom ukedagene og ikke midnatt slik vi er vant med i dag. Sabbaten var altså det opprinnelige navnet på den siste ukedagen. Ordet er sammensatt og betyr hvile. Dagens navn kommer fra skapelsesberettningen hvor det fortelles at Gud skapte jorden på seks dager og hvilte på den syvende. Den syvende dag ble så kalt Sabbat til minne om denne hendelsen.
I dag er begrepet noen ganger brukt på Søndag, men dette har ingen bakgrunn i verken Det gamle eller det nye testamentet. Det er en kirke tradisjon som oppsto på 300-tallet.
Den Bibelske sabbat er altså ikke knyttet til dagens Søndags helligholdelse selvom det er vanlig å blande de to.
I Norge og mange andre land er dog Søndagen oppført som den syvende dag. Dette er en moderne endring av kalenderne fremmet av blant annet ISO. I Norge skjedde denne endringen i 1972, før denne tid var lørdagen alltid den syvende dag på alle norkse kalendere. I dag er lørdagen fortsatt listet som syvende dag i amerikanske kalendere, i Israel og i mange muslimske land.
Det er mulig at også disse landene vil i fremtiden endre kalenderen etter press om å ha lik kalender som resten av verden.

Sabbaten i det gamle testamentet:

Hele jordens hviledag:
Den første gangen Bibelen forteller om sabbaten er i skapelsesuken. Etter å ha arbeidet i seks dager med å skape jorden står det at Gud hviler den syvende dagen og gjør den hellig:

“Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.” (1.Mosebok. 2, 2-3)

Ordet helliget i Bibelen er ofte knyttet til å sette noe til side for tjeneste for Gud eller for tilbedelse. Det er alltid knyttet til båndet mellom Gud og mennesker.

Babel:
I Bibelen står det det var Gud som forvrret språkene ved Babels tårn for å hindre at verden samlet seg under et styre. (1.Mos.11,1-9) Det er derfor interessant å merke seg at i de fleste oldtidsspråk ble den syvende dag (på den tiden lørdagen) kalt sabbat. Se mer her. Igjen et vitnesbyrd til Skaperen som da sto bak språkforvirringen.

Eksempler:   Arabisk: Sabet – Armensk: Shabat – Bosnia: Subota – Bulgaria: Sabota – Corsican: Sàbatu – Kroatia: Subota – Tjekkia: Sobota – Georgia: Sabati
Gresk: Savvato – Hebraisk: Shabbat – Indonesisk: Sabtu – Italiensk: Sabato – Latin: Sabbatum – Maltese: is-Sibt – Polsk: Sobota – Portugisisk: Sábado
Romensk: Sambata – Russisk: Subbota – Serbisk: Subota – Slovakisk: Sobota – Slovene: Sobota – Somali: Sabti – Spansk: Sabado  – Sudansk: Saptu
Ukrainsk: Subota

 

Israel lært opp i Sabbaten:

Da Gud utvalgte ISrael til å være et presteskap for Han ble de først prøvet i Sabbats-spørsmålet. Dette skjedde før de kom til Sinai og inngikk en pakt med Gud der.
“Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover? Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød  for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!” (2.Mos.16,28-29)
Det er ofte trodd at Israel først ble gitt loven i forbinnelse med pakten på Sinai, men disse skriftstedene viser altså at Gud hadde en forventning til at de skulle holde sabbaten før noen pakt var inngått. I denne settning blir altså begrepet å “komme i hu” eller “huske” sabbaten først brukt.

 

Sabbaten i de ti bud:
Sabbatens hellighet ble så skrevet ned som det fjerde bud i ti buds loven som ble skrevet med Guds egen finger. Her kommer det en begrunnelse i selve loven for hvorfor denne loven skulle helligholdes:
“Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.” (Exo 20:8-11) Dagen var altså en obligasjon til jordens Skaper og til ære for Han som skaper.

 

Sabbaten og skuebrødsbordet:
I helligdommen skulle presten bytte brød hver sabbat. Brød i Bibelen er både et symbol på Guds ord og på Jesus. Å fornye brødet vær sabbat var trolig et symbol på at Gud fornyer sitt ord med sitt folk på denne dagen og velsignet dem. I Det nye testamentet står det at Jesus er prest i himmelens helligdom. (1.Krøn.9,32, Hebreerbrevet 8, Se også i Moseloven)

 

Sabbaten et loyalitetstegn:

Senere bekrefter Gud at å holde sabbaten var et tegn på loyalitet til Han: “Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.” (Esek 20,20)

 

Sabbaten bringer velsignelse for alle mennesker:
Sabbaten skulle være en velsignelse uansett bakgrunn: “Salig er det menneske som gjør dette, det menneskebarn som holder fast ved det, som holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den, som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt. Den fremmede som holder sig til Herren, må ikke si: Herren vil visst skille mig fra sitt folk! Og gildingen må ikke si: Se, jeg er et tørt tre! For så sier Herren: De gildinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt, dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minne og et navn bedre enn sønner og døtre; et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal utryddes. Og de fremmede som holder sig til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle de som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt” (Isa 56:2-6)

Sabbaten ga beskyttelse, bryte den tok vekk beskyttelsen:
Juda fikk vite at om de holdt sabbaten så skulle byen deres ikke bli inntatt. “Men hvis I hører på mig, sier Herren, så I ikke lar nogen byrde komme gjennem denne bys porter på sabbatens dag, men holder sabbatens dag hellig og ikke gjør nogen gjerning på den dag, da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennem denne bys porter på vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne by skal bli stående til evig tid..” (Jer 17,24-25)
“Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk — da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.” (Isa 58:13-14)
“Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene, fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder.” (Eze 20,23-24)

 

Sabbaten i det nye testamentet:


Jesus:

Jesus holdt selv sabbaten. Ifølge Bibelen er lovbrudd mot Guds lov synd og det står at Jesus ikke hadde synd eller begikk synd.  “Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.” (Joh 15:10)
«Han kom nå til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. …» (Luk 4,16)
«Det kom en mann til ham og spurte: «Mester hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Men Jesus svarte: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!»» (Matt 19,16.17)

Jesus og fariseerne i strid om sabbatsbudet:

Jesus ble anklaget for å bryte sabbatsbudet av fariseerne og de skriftlærde. Anklagen var blant annet at Jesus helbredet flere personer på sabbaten. Jesus brukte mye tid på å konfrontere de lærde på den tiden i feilaktig sabbatshelligholdelse. Jesus hevdet selv at Hans handlinger var i harmoni med sabbatsbudet og ikke var brudd av det: ” Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde. Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen. Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.” (Mar 3:4-6)
Jesus måtte bryte de skriftlærdes sabbatsforskrifter for å kunne holder Guds fjerde bud. I Moseloven var det nemlig ikke tillat å legge til Guds lov med egne tradisjoner og pålegg: “Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra.” (5.Mos. 12,32) Alle tilleggene til sabbatsbudet var altså ifølge Guds instrukser ulovlige. Jesus måtte derfor gå i rette med dem og ikke følge disse ekstra reglene for å være trofast mot sin Fars lov. Det er i dag hevdet av mange at Jesus altså brøt sabbaten, noe Jesus selv argumenterte at Han ikke gjorde til de som anklaget Han på denne tiden.

Jesus hvilte igjen:

Jesus hvilte i graven på sabbaten etter Han ble korsfestet, og sto opp igjen og fortsatte sitt arbeid på søndagen. Ifølge Apostelen Johannes var Jesus også Han som hele verden hadde blitt skapt ved og som dermed også var den som hvilte sabbaten etter skapelsen. “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.” (Joh 1,1-3) At Jesus igjen hvilte etter gjenløsningen av menneskene gir dermed en dobbelt betydning. Så Han hvilte først etter skapelsen og så etter Han har frikjøpt jorden som fra stjålet fra Han.

 

Jesus om sabbaten i fremtiden.

«Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.» (Matt 24,20)

Her ba Jesus disiplene om å be at de måtte slippe å flykte på sabbatsdagen når de en dag måtte flykte fra den dømte byen Jerusalem. Siden Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr., nesten 40 år etter Jesus døde på korset, så tyder Jesu uttalelse i Matt 24,20 på at Jesus ikke hadde noen planer om å forandre helligdagen fra lørdag til søndag. Det ser heller ut som om hans forståelse var at sabbaten skulle holdes hellig under alle omstendigheter. Matteus 24 er også trodd å være en dobbelt profeti som også ombefatter tiden forut Jesu gjenkomst.
Hvorfor be om at flykten ikke måtte bli på sabbaten? For hvis Hans folk havnet i en trengsel på sabbaten ville de bli sterkt fristet til å bryte dette budet, og i denne trengselen ville det være ekstra viktig å være tro mot Gud for å få Hans beskyttelse.

Jesu etterfølgere holder sabbat:
«Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og slaver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.» (Luk 23,56)

Paulus:

«… Der var det en synagoge, og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.» (Ap.gj. 17,1,2)

Paulus lærer hedningene og holde sabbat:
«Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.» (Ap.gj. 13,42)
«Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.» (Ap.gj. 13,44)
Legg merke til at det var hedninger i en hedensk by som møttes på sabbaten for å høre Guds ord. Dette var nok ikke et typisk synagoge møte, for vi leser at nesten hele byen kom sammen. Men her er det altså ingen hentydninger om at «den jødiske sabbat var opphørt».

Johannes:
«På Herrens dag kom Ånden over meg, …» (Åp. 1,10). Bibelen viser i Mark 8,28, Jes 58,13 og 2 Mos 20,10 at kun sabbaten er Herrens dag. Omtrent hundre år etter Johannes begynte søndagen å få tittelen Herrens Dag, men det er ikke en bibelsk betegnelse.

Historieskriveren Josefus:
Da kristne tro ble spredt ble også sabbaten spredt og holdt av hedningene:
«Det er ikke den by blant grekerne, eller noen av barbarerne, eller i det hele tatt noen nasjon, hvor vår skikk om å hvile på den syvende dag ikke er nådd fram!»
(Sitert i M’Clatchle. Notes and Queries on China and Japan, edited by Dennys, Vol. 4, Nos. 7, 8, p. 100)

Det var altså fortsatt den bibelske sabbat som ble holdt av de første kristne. Søndagen kom mye senere etter menigheten hadde blandet seg med den romerske stat. Da tok de kristne til seg de romerske høytidene, og helligdager og ga dem kristent innhold isteden.

 

Kristne i det første århundre:
Om tiden etter Jerusalems ødeleggelse står det om de kristne som flyktet Jerusalem:
Pella:
«Da flyktet Abrahams åndelige avkom til Pella, på den andre siden av Jordan, hvor de fant et trykt sted og kunne tjene deres Herre og holde sabbaten.» (Eusebius’s Ecclesiastical History, 3:5)

Philo:
Philo proklamerer at den syvende dag er en høytid som ikke er bare for den og den byen, men for hele universet.
(M’Clatchie, Notes and Queries on China and Japan, Vol. 4, s.99)

 

Det andre århundre

De urkristne
«De urkristne viste stor ærbødighet for sabbaten, og tilbrakte dagen med andakt og prekener. Og dette skal ikke tviles på for de fikk denne praksisen fra apostlene selv, som er synlig fra flere skrifter til den hensikt.» (T. H. Morer, Dialogues on the Lord’s Day, London, 1761, 5. 189, (a Church of England divine)).

De urkristne
«Sabbaten var et sterkt rep som forente dem med hele folket, og ved å holde sabbaten hellig fulgte de ikke bare eksemplet men også Jesu bud.» (Geschichte des Sonntags, s.13, 14.)

Kristne i det andre århundre:
«Hedninge-kristne holdt også sabbaten.» (Gieseler, Chureh History, 1:83.)

De urkristne:
«De første kristne holt jødenes sabbat; … derfor var de kristne i lang tid sammen om å holde deres møter på sabbaten hvor noen deler av loven ble lest: og dette fortsatte til kirkemøtet i Laodikea.» (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber’s Edition, 12:416)

De urkristne:
«Det er et faktum at oldtidens sabbat stod ved like og ble holt av kristne i menigheten i Øst, sammen med feiringen av Herrens dag, over tre hundre år etter vår Frelsers død.» (A Leamed Treatise of the Sabbath, 77.)

OBS: Skribenten refererer her med uttalelsen «Herrens dag» til søndagen og ikke til bibelens sabbat. Dette sitatet viser at søndagen kom i bruk allerede i de første århundrene etter apostlenes bortgang.

 

Det tredje århundre:

Egypt (Oxyrhynchus Papyrus, 200-250 e.Kr.)
“Hvis dere gjør sabbaten til en ordentlig sabbat[bokstavelig talt “sabbatiserer sabbaten,” gresk], kommer dere ikke til å se Faderen.”
The Oxyrhynchus Papyri, pt. 1, page 3, Logion 2, verso 4-11 (London: Offices of the Egypt Exploration Fund, 1898)

De urkristne i det tredje århundre:
“Du skal holde sabbaten, i henhold til Ham som avstod fra Sitt skaperverk, men som ikke sluttet Sitt forsyns arbeid: det er en hvile for å meditere på loven, ikke for at hendene ikke skal ha noe å gjøre.”
The Ante-Nicene Fathers, 7:413 (fra et dokument fra det tredje og fjerde århundre); “Constitutions of the Holy Apostles”.

Afrika (Alexandria) Origen
“Etter høytiden for det uopphørlige offer (korsfestelsen) kommer den andre høytiden, sabbaten, og det sømmer seg for alle blant de hellige som er rettferdige, også å holde sabbatshøytiden. Altså er det fremdeles en sabbatisimus, det vil si en helligholdelse av sabbaten, for Guds folk. [Heb 4,9]”
Migne, Patrologia Graeea, 12:749-50: sitert fra “Homily on Numbers 23,” paragraf 4.

Palestina til India  (Menigheten i Østen)
“Så tidlig som år 225 e.Kr. eksisterte det store bispedømmer eller distrikter innenfor mengiheten i Østen (sabbatsholdere) som strakte seg fra Palestina til India.”
Mingana, Early Spread of Christianity, 10:460.

India (Buddhist konflikt, 220 e.Kr.)
“Kushan dynastiet i nord India kalte sammen et berømt konsil for buddhist prester i Vaisalia for å skape harmoni blant buddhist munkene når det gjaldt helligholdelse av deres ukentlig sabbat. Noen hadde blitt så imponert av skriftene i det Gamle Testamentet at de hadde begynt å holde sabbaten hellig.”
Lloyd, The Creed of Half Japan, 23.

Dr urkristne
“Den syvende dag sabbat var … helliget av Kristus, apostlene, og de første kristne, helt til Kirkemøtet i Laodikea på et vis fullstendig avlyste dens helligholdelse.” “Dissertation on the Lord’s Day,” 33, 34, 44.

 

Det fjerde århundre

Italia og Østen
“Det var stort sett praksis blant menighetene i Østen; og noen menigheter i vest….  For i menigheten i Millame [Milano];… ser det ut som om lørdagen ble holdt høyt i ære…. Ikke så å forstå at menigheten i Østen, eller noen av de andre som holdt den dagen hadde en tendens til iudaisme [Jødedom], men at de kom sammen på sabbats dagen for å tilbe Iesus [Jesus]Kristus sabbatens Herre.”
History of the Sabbath, (opprinnelig stavemåte er beholdt) (London: Dr Heylyn, 1636) 2:5, side 73-74.

Orienten og det meste av verden
“De urkristne var veldig nøye med helligholdelse av lørdag, eller den syvende dag…. Det er tydelig at alle menighetene i Orienten, og store deler av verden, holt sabbaten som en høytid…. Athanasius forteller oss også at de holt religiøse samlinger på sabbaten, ikke fordi de var smittet av Jødedommen, men for å tilbe Jesus, sabbatens Herre; Epiphanius sier det samme.”
Antiguities of the Christian Church, Vol. 2, bok 20, kap. 3, seksjon 1, 66.1137-8.

Abyssinia (Etiopia)
“I den siste delen av det århundre uttalte st. Ambrose av Milano offisielt at den abyssinske biskopen, Museus, hadde ‘reist nesten alle steder i landet til Seres (Kina)’. I mer enn sytten  århundrer fortsatte  menigheten i Abyssinia å hellige lørdagen som det fjerde buds hellige dag.”
Migne Patrologia Latina, 17:1131-2., siterer Ambrose, De Moribus Braehmanorium Opera Omnia, 1132.

Arabia, Persia, India, Kina
“Mingana beviser at den abyssinske kristendom (sabbat holdere) i 370 e.Kr. var så populær at dens berømte leder, Musaeus, reiste omfattende i Østen for å hjelpe frem menigheten i Arabia, Persia, India og Kina.”
Wilkinson, Truth Triumphant. 308: n. 27.

Italia -Milano
“Ambrose, den berømte biskopen av Milano, sa at når han var i Milano, holdt han lørdag, men når han var i Roma holdt han søndag. Dette var opprinnelsen til ordtaket, ‘Når du er i Roma, gjør som de gjør i Roma.”
Heylyn, The History of the Sabbath (1612)

Spania – Kirkemøtet i Elvira (305 e. Kr.)
Kirkelov 26 av Kirkemøtet i Elvira viser at menigheten i Spania på den tiden holt lørdag, den syvende dag. “Når det gjelder fasting hver sabbat: Oppløst, slik at feilen kan bli rettet fra det å faste hver sabbat.” Denne resolusjonen fra kirkemøtet står i direkte opposisjon  til de retningslinjer menigheten i Rom hadde lagt ned, nemlig det å befale at sabbaten skulle være en fastedag for å vannære den og gjøre den lite attraktiv for folket.

Spania
Av interesse kan man poengtere at i nord-øst Spania, nær byen Barcelona, er det en by som heter Sabadell, i et distrikt som opprinnelig var bebodd av et folk som ble kalt både “valdenses” og “sabbati”.

Persia – 335-375 e.Kr. (40 år med forfølgelse under Shapur II)
Populære klagemål mot de kristne var: “De forakter vår solgud, de har gudstjeneste på lørdag, de vanhelliger den hellige jord ved å begrave sine døde i den.”
Wilkinson, Truth Triumphant, 170.

Persia -335-375 e.Kr.
“De forakter vår solgud. Var det ikke Zoroaster, den kanoniserte grunnleggeren av vår guddommelige lære, som innførte søndag for ett tusen år siden til ære for solen og som en erstatning for det Gamle Testamentets sabbat? Jo, disse kristne har gudstjeneste på lørdag.”
O’Leary, “The Syriac Chureh and Fathers,” s.83, 84.

KIRKEMØTET I LAODIKEA -365 e.Kr.
“Kirkelov 16 – På lørdagen skal evangeliene og andre porsjoner av Skriften bli lest høyt.”
“Kirkelov 29 – Kristne skal ikke judaisere og være uten arbeid på lørdagen, men skal arbeide på den dagen; men Herrens Dag skal de spesielt hedre, og, som kristne, hvis mulig, ikke gjøre noe arbeid på den dag.”
Hefeles, Couneils, Vol. 2, bok 6
KIRKEMØTET I LAODIKEA
“Fra apostlenes tid like til kirkemøtet i Laodikea, som fant sted omtrent året 364, fortsatte helligholdelse av jødenes sabbat, som kan bli bevist av mange forfattere; ja, til tross for kirkemøtets dekret mot det.”
Ley, John, Sunday a Sabbath, (London: 1640)163.

Det femte århundre:

VERDEN
“For selv om alle Kirker i hele verden feirer de hellige mysterier [Herrens Nattverd] på sabbaten i hver uke, nekter allikevel kristne i Alexandria og i Rom å gjøre dette, på grunnlag av noen gamle tradisjoner.”
Fotnoten som følger dette sitatet forklarer bruken av ordet ‘sabbat’. Den sier: “Det vil si på lørdag. Det bør legges merke til at søndag aldri er kalt ‘sabbaten’ av de gamle kirkefedre og historikere.”
Soerates Seolasticus, Ecclesiastical History. bok 5, kap 22, s.289.

KONSTANTINOPEL
“Befolkningen i Konstantinopel , og nesten alle steder, kom sammen på sabbaten, så vel som på den første dag i uken, en skikk som aldri er fulgt i Rom eller i Alexandria.” Soerates Seolastieus, Eeelesiastical History bok 7, kap 19.

VERDEN – Augustine, Biskopen i Hippo (Nord Afrika)
Augustine viser at sabbaten ble holdt på hans tid “i de større deler av den Kristne verden,” og hans vitnesbyrd i forbindelse med dette er desto mer verdifullt fordi han selv var en hengiven og trofast søndagsholder.
Se Nicene and Post-Nieene Fathers 1 ste serie, Vol 1, 5. 353, 354.

PAVE  INNOCENT (402 – 417)
Pave Sylvester (314-335) var den første som befalte menighetene at de skulle faste på lørdag, og Pave Innocent (402-417) gjorde det til en bindende lov for de menighetene som adlød ham. (For å kunne bringe vanære på sabbaten) “Beordret Innoeentius at lørdagen eller sabbaten alltid skulle brukes til faste.”
Dr. Peter Heylyn, History of the Sabbath, del 2, kap 2, side 44.

KRISTNE I DET FEMTE ÅRHUNDRE
Til og med ned til det femte århundre ble helligholdelse av den jødiske sabbat holdt ved like i den Kristne kirke.
Lyman Coleman, Ancient Christianity Exemplified, kap 26, del 2, side 527.

FRANKRIKE
“Derfor, med unntak av Vespers og Noeturus, er det ingen offentlige gudstjenester blant dem om dagen foruten på lørdag [sabbat] og søndag.”
John Cassian, a Freneh monk, “Institutes,” bok 3, kap 2.

Kristne i det femte århundre:
“I Jeromes dager (420 e.Kr.) gjorde de mest hengivne kristne vanlig arbeid på søndag.”
White, Lord Bishop of Ely, Treatise of the Sabbath Day, 219.

AFRIKA
“Augustine beklaget det at i to nabomenigheter i Afrika helligholder den ene den syvende dag sabbat, mens den andre fastet på den.”
Peter Heylyn, The History of the Sabbath, 416.

SPANIA
“Ambrose velsignet den syvende dag som den rette sabbat, (som han selv sier) hadde Ambrose stor innflytelse i Spania, som også holdt lørdags sabbaten.”
Wilkinson, Truth Triumphant, 68.

SIDONIUS (angående Kong Theodoric fra Goth, 454-526 e.Kr.)
“Det er et faktum at det tidligere var praksis i Østen å holde sabbaten på samme måte som Herrens dag og å ha hellige sammenkomster: mens folket, på den annen side, i Vest, samtidig som de kjemper for Herrens dag, har forsømt feiringen av sabbaten.”
“Apollinaris Sidonji Epistolae,” lib .1,2, Migne, 57.

MENIMGHETEN I ØSTEN
“Mingana beviser at i 410, Isaac, øverste leder av Menigheten i Østen, holdt et verdens råd, – stimulert, tror noen, ved Musaeus reise, – oppmøte av delegater fra førti store hovedsteds divisjoner i Østen. I 411 utpekte han en hovedstads direktør for Kina. Disse menigheter helligholt den syvende dag.”

EGYPT
“Det er flere byer og landsbyer i Egypt hvor folket, i motsetning til skikk og bruk etablert andre steder, kommer sammen på sabbatskvelden, og, selv om de har spist på forhånd, tar del i mysteriene.”
Sozomen, Eeclesiastical History, bok 7, kap 19

Det sjette århundre

MENIGHETEN I SKOTTLAND
“I dette siste tilfellet så det ut som at de fulgte en skikk som vi finner spor etter fra den tidlige klosterkirken i Irland ved at de holdt lørdag som sabbat på hvilken de hvilte fra alt deres arbeid.” W.T. Skene, Adaman: Life of St. Colomba, 1874, s.96.

SKOTTLAND, IRLAND
“Her ser det ut til at vi ser en hentydning til skikken, holdt i akt i den tidlige klosterkirken i Irland, det å holde hviledag på lørdag, eller sabbaten.”
Bellesheim, History of the Catholic Church in Scotland, Vol 1, s.86.

SKOTTLAND – Columba
“Idet han hadde fortsatt sitt arbeid i Skottland i tretti fire år, forutsa han klart og tydelig sin død, og på lørdag, den niende juni, sa han til disippelen Diermit: “Denne dagen kalles for sabbaten, det vil si, hviledagen, og slik skal det sannelig bli for meg, for det kommer til å avslutte mitt arbeid.”
Butler’s Lives of the Saints, Vol. 1, AD 597, artiele “St Columba,” s.762.

COLUMBA (ang. Dr. Butlers beskrivelse av hans død)
Redaktøren av den beste biografien om Columba sier i en fotnote:
“Vår lørdag. Skikken å kalle Herrens dag sabbat begynte ikke før ett tusen år senere.”
Adamnan’s “Life og Columba” (Dublin: 1857), 230.

ROMA
Omtrent 590, i et brev til Roms befolkning, fordømte pave Gregory de som stod fast på at arbeid ikke burde gjøres på den syvende dag, som Antikrists profeter.
James T. Ringgold, The Law of Sunday, 267.

Det sjuende århundre

SKOTTLAND OG IRLAND
Professor James C. Moffatt, DD., Professor i Kirke Historie på Princeton, sier:
“Det ser ut som om det har vært en skikk i de keltiske menighetene i de tidlige tider, i Irland så vel som Skottland, å holde lørdag, den jødiske sabbat, som en dag å hvile fra arbeid. De adlød det fjerde bud bokstavelig på den syvende dag i uken.”
The Church in Scotland, s.140.

SKOTTLAND OG IRLAND
“Kelterne brukte en latinsk bibel som skilte seg fra Vulgata [romersk katolsk bibel] og holdt lørdag som en hviledag, med spesielle religiøse gudstjenester på søndag.” Fliek, The Rise of the Medieval Church, 237.

ROM
Pave Gregory 1(590-604 e.Kr.) skrev mot “romerske borgere [som] forbyr at noe arbeid skulle gjøres på sabbatsdagen.”
Nicene and Post-Nicene Fathers, second series, Vol. 13:13,1.

ROM (Pave Gregory I, 580-604 e.Kr.)
“Gregory, biskop ved Guds nåde til hans høyt elskede sønner, de romerske innbyggerne: Det har kommet meg for øre at visse menn med en pervers ånd har sådd blant dere fordervede ting og opponert mot den hellige tro, slik at de forbyr at noe kan gjøres på sabbatsdagen. Hva skal jeg kalle dem annet enn talsmenn for Antikrist?”
Epistles, bok 13:1.

ROM (Pave Gregory I)
Han erklærte at, når Antikrist skulle komme, ville han holde lørdag som sabbat.
Epistles og Gregory I  bok 13:1 : Nicene and Post-Nicene Fathers

“Videre, denne samme pave Gregory hadde utgitt en offisiell uttalelse mot en del av selve byen Rom fordi troende kristne der hvilte og hadde gudstjeneste på sabbaten.” Ibid.

Det åttende århundre

KIRKEMØTET I FRIAUL, ITALIA; 791 e.Kr. (Canon 13)
“Vi befaler alle kristne å holde Herrens dag, ikke for å holde den til ære for den forgangne sabbat, men for den hellige aften først i uken som kalles Herrens dag. Når det snakkes om den sabbaten som jødene helligholder som den siste dag i uken, og som også våre småbønder holder…”
Mansi, 13:851.

PERSIA OG MESOPOTAMIA
“Persias fjellandskap og Tigris og Eufrats daler gav gjenklang av deres lovsang. De høstet sine avlinger og betalte sin tiende. De bega seg til sine kirker på sabbatsdagen for å tilbe Gud.” Realencyclopaedie führ Protestantisehe   Theologie  und  Kirche,   article “Nestorianer”; også Yule: The Book of Ser Marco Polo, Vol. 2,409.

INDIA, KINA, PERSIA, osv.
“Helligholdelse av den syvende dag var utbredt og motstandsdyktig blant de troende i menigheten i Østen og de st. Thomas Kristne i India, som aldri var knyttet til Rom. Den ble også opprettholdt blant de grupper som brøt med Rom etter Kirkemøtet i Kalkedon, nemlig, abyssinerne, jacobittene, maronittene, og armenerne.
Chaff-Herzog, The New encyclopaedia of Religious Knowledge, “Nestorians”, også Realencyclopaedie führ Protestantische Theologie und Kirche, “Nestorianer”.

KIRKEMØTET I LWTINAE, BELGIA – 745 e.Kr.
(Boniface var tilstede)
“Den tredje talen i dette kirkemøtet advarte mot helligholdelse av sabbaten ved å henvise til dekretet fra kirkemøtet i Laodikea.”
Dr. Hefele, Coneiliengeschichte, Vol. 3, 512:362.

KINA -781 e.Kr.
I år 781 ble det berømte Kina Monumentet inngravert i marmor for å informere om Kristendommens vekst i Kina på den tiden. Inskripsjonen, som består av 763 ord, ble utgravd i 1625 i nærheten av byen Changan og står nå i ‘Tavlenes Skog’, Changan. Det følgende utdraget fra steinen viser at sabbaten ble helligholdt:
“På den syvende dag ofrer vi offergaver, etter vi har renset våre hjerter, og mottatt tilgivelse for våre synder. Denne religion, så perfekt og så utmerket, er vanskelig å navngi, men den lyser opp mørket ved dens strålende forskrifter.”
Christianity in China, M l’Abbe Huc, Vol 1, ch 2, side 48,49.

 

Det niende århundre

BULGARIA
“I den tidligste misjonsfasen i Bulgaria ble det lært at intet arbeid skulle bli utført på sabbaten.”
Responsa Nicoliai Papae I og Consulta Bulgarorum,
ResponsumlO, funnet i Mansl, saerorum Concilorum
Nova et Amplissima Collectio, Vol. 15:406; også Hefele,
Conciliengesehiehte, Vol. 4: 478.

BULGARIA
(Pave Nicholas I, i et svar på brev fra Bogaris, den regjerende prins i Bulgaria)
“Spørsmål 6: Bading er tillatt på søndag. Spørsmål 10: En må la være å arbeide på søndag, men ikke også på sabbaten.”
Hefele, Vol. 4, side 348-352, section 478. Bulgarerne hadde som skikk å hvile på sabbaten. Pave Nicholas skriver mot denne praksis.

KONSTANTINOPEL
Photius, Patriarken i Konstantinopel [i et mot-synode som avsatte Nicholas], anklaget pavemakten på følgende måte:
“Mot kirkelovene, forledet de bulgarerne til å faste på sabbaten.”
Photius, von Kard, Hergenrother, Vol. 1: 643. NOTAT: – Pavemakten hadde alltid prøvd å sette den syvende dag i vanry ved å insistere på at alle skulle faste den dagen for på den måten å oppnå at folk skulle foretrekke søndagen, den første dag, den dagen som Rom hadde adoptert.

ATIUNGIANERNE
Kardinal Hergenrother sier at de sto i fortrolig forbindelse med keiser Michael II (821-829) og bevitner at de helligholt sabbaten.
Kirehengeschichte, Vol. 1: 527.

INDIA, ABYSSINIA
“Vidt spredt og vedvarende var helligholdelse av den syvende dag sabbat blant de troende i menigheten i Østen og de st. Thomas kristne i India. Den ble også opprettholdt av abyssinerne.”

BULGARIA
“Pave Nicholas I, i det niende århundre, sendte den regjerende prins av Bulgaria et langt dokument som sa at en måtte avstå fra arbeid på søndag, men ikke på sabbaten. Overhodet for den Greske Kirke, som ble fornærmet av pavemaktens innblanding, erklærte paven for bannlyst.”
Wilkinson: Truth Triumphant, 232.

Det tiende århundre

SKOTTLAND
“De arbeidet på søndag, men holdt lørdag på en sabbatikalsk måte.”
Andrew Lang, A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol. 1: 96.

MENIGHETEN I ØST – Kurdistan
“Nestorianern spiser ikke svinekjøtt og holder sabbaten.
De tror verken på skriftemål eller skjærsilden.”
Schaff-Herzog, The New Encyclopaedia of Religious
Knowledge, “Nestorians”.

VALDENSERNE
“Og fordi de ikke aktet på noen annen hviledag enn sabbatsdagene, kalte de dem insabathas, som om man ville si at de ikke holdt noen sabbat.”
Luther’s Fore-Runners (opprinnelig staving), side 7, 8.

VALDENSERNE
Romersk katolske skribenter prøver å unnvike den apostoliske opprinnelsen til valdenserne slik at de får det til å se ut som om at den Romerske Kirke er den eneste apostoliske kirke, og at alle andre kommer som senere utskudd. Og av denne grunn prøver de å få det til at valdensernes opprinnelse stammer fra Peter Waldo i det tolvte århundre. Dr. Peter Ailix sier:
“Noen protestanter, har i denne forbindelse, falt i den fellen som var satt for dem…. Det er fullstendig falskt, å si at disse menighetene noen sinne ble grunnlagt av Peter Waldo…. Dette er en ren forfalskning.”
Ancient Church of Peidmont,(Oxford: 1821)192.

“Det er ikke sant at Waldo gav dette navnet til innbyggerne i dalene: de ble kalt valdensere, eller vaudes, før hans tid, etter dalene som de bodde i.”
Ibid., 182.
På den annen side, hette Peter “Valdus, eller Waldo, fordi han mottok sin religiøse forståelse fra innbyggerne i dalene.”
William Jones, History of the Christian Church, Vol. 2: 2.

Det ellevte århundre

SKOTTLAND
“De trodde at lørdag var den virkelige sabbat på hvilken de avsto fra arbeid.”
Celtic Scotland, Vol. 2: 350.
SKOTTLAND
“De arbeidet på søndag, men holt lørdag på en sabbatisk måte…. Disse ting avskaffet Margaret.”
A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol.1: 98.
SKOTTLAND
“En annen skikk de hadde var å forsømme den ærbødigheten som tilhørte Herrens dag, ved i stedet å hengi seg til et hvert slags verdslig gjøremål, akkurat som de gjorde på andre dager. At dette var mot loven beviste hun (dronning Margaret) til dem både ved fornuft og ved autoritet. «La oss ære Herrens dag», sa hun, «på grunn av vår Herres oppstandelse som fant sted på den dagen, og la oss ikke lenger gjøre fysisk arbeid på den idet vi kommer i hu at vi ble frikjøpt fra djevelens trelldom. Den velsignede pave Gregory stadfester det samme.
Turgot, Life of Saint Margaret, (British Museum Library), 49.
SKOTTLAND (Historiker Skene kommenterer angående dronning Margarets gjerning)
“Det neste punkt var at de ikke høvelig æret Herrens dag, men i dette siste tilfelle så ut til å ha fulgt en skikk som vi finner spor etter i Irlands første menighet, ved at de holdt lørdag som sabbaten og på denne måten hvilte fra all deres gjerning.”
Skene, Celtic Scotland, Vol. 2: 349.

SKOTTLAND OG IRLAND
“T. Rateliffe Barnet, skriver i sin bok om den hengivne katolske dronningen av Skottland som i 1060 var den første til å prøve å ødelegge Columba Brødrene: ‘På denne måten  hadde  kanskje  skottene  opprettholdt  den tradisjonelle skikken til den Irske urtids menigheten som holdt lørdag isteden for søndag som hviledag.”
Barneff, Margaret of Scotland: Queen and Saint, 97.

KONSILET I KLERMONT
“Under det første korstoget, kunngjorde pave Urban II ved konsilet i Klemont (1095 e.Kr) at sabbaten skulle settes til side til ære for jomfru Mana.”
History of the Sabbath, 672.

KONSTANTINOPEL
“Fordi dere holder sabbat med jødene og Herrens dag med oss, viser dere ved slik praksis at dere etterligner Nasareer sekten.” [Nasareerne var et kristent samfunn]
Migne, Patrologia Latina, Vol. 145, side 506; også Hergenroether, Photius, Vol 3:746.

DEN GRESKE KIRKE
“Som alle vet, er helligholdelse av lørdag emnet for bitter strid mellom greske og latinske.” [En henvisning til den Greske Kirkes skisma fra latinsk i 1054.]
Neal, A History of the Holy Eastern Church Vol. 1:731

Det tolvte århundre

LOMBARDI
“Tegn på sabbatsholdere er funnet fra Gregory I’s, Gregory VII’s tid, og i det tolvte århundre i Lombardi.”
Strong’s Cyclopaedia, Vol. 1: 660.

VALDENSERNE
“Robinson forteller om noen av valdenserne fra Alpene, som ble kalt sabbati, sabbatati, insabbatati, men oftest inzabbatati. ‘Det sies at de fikk dette navnet fra det hebraiske ord sabbat fordi de holt lørdag isteden for Herrens dag.”‘
General History of the Baptist Denomination Vol.2: 413.

SPANIA (Alphonse fra Aragon)
“Alphonse, konge av Aragon, osv., til alle erkebiskoper, biskoper og til alle andre… Vi befaler dere at kjettere, det vil si, valdensere og insabbathi, bør bli vist bort fra Guds åsyn og fra alle katolikker, og beordret å forlate vårt rike.” Man.anae  Praefatio in Lucam Tudensem: Macima Bibliotheea Veterum Patrum, Vol 35:190.

UNGARN, FRANKRIKE,  ENGLAND,  ITALIA, TYSKLAND
(Henvisning til sabbat helligholdelse i Pasagini)
“Utbredelsen av kjetteri er på denne tiden nesten utrolig. Fra Bulgaria til Ebro, fra nord Frankrike til Tiber, overalt møter vi dem. Hele land er besmittet, slik som Ungarn og sør Frankrike; de bugner over i mange andre land; i Tyskland, i Italia, i Nederland og til og med i England er de i virksomhet.”
Dr. Hahn, Geschichte der Ketzer Vol. 1:13, 14.

VALDENSERNE
“Blant de skrifter som vi har fra det samme folket, er en forklaring på de Ti Bud datert av Boyer 1120. Helligholdelse av sabbaten ved å avstå fra verdslig arbeid blir påbudt.”
Blair, History of the Waldenses, Vol. 1: 220.

WALES
“Det er mange beviser på at sabbaten ble opprettholdt i Wales allment inntil 1115 e.Kr., da den første romerske biskop tok sete i st. Davids. De gamle welske sabbat helligholdende menighetene bøyde selv ikke da, allment kue for Rom, men flyktet til sine skjulesteder.”
Lewis, Seventh Day Baptists in Europe and America, Vol. 1:29.
“I tjue år opphisset Peter de Bruys sør Frankrike. Han la spesielt vekt på en dag for tilbedelse som var anerkjent på den tiden blant de keltiske menigheter på de Britiske øyer, blant paulicianere, og i den store menigheten i Østen, nemlig; den syvende dag i følge det Fjerde Bud.”

PASSAGINI
Den pavelige forfatter, Bonacursus, skrev følgende mot ‘Pasagini’:
“Det er ikke få, men mange, som kjenner til villfarelsen fra de som kalles Pasagini…. For det første lærer de at vi burde holde sabbat. Videre, for å gjøre villfarelsen enda verre, fordømmer de og forkaster alle Kirkefedrene, og hele den Romerske kirke.”
D’Achery, Spicilegium, 1:211-214; Muratory, Antig. Med. Aevi, 5:152, Hahn, Vol. 3:209.

Det trettende århundre

VALDENSERNE
“De sier at den velsignede pave Sylvester var den Antikrist som er nevnt i Pauli brev som fortapelsens sønn. [De sier også] at helligholdelse av sabbaten burde finne sted.”
Ecclesiastical History of the Ancient Churches of Piedmont, 169 (av en prominent romersk katolsk forfatter som skriver om valdenserne).

FRANKRIKE (albigenserne)
For å fullstendig tilintetgjøre disse kjettene sendte pave Inocent III dominikanske inkvisitorer in i Frankrike, og også korsfarere, idet de lovte “en fullstendig ettergivelse av alle synder, til dem som sa seg villig til å bli korsfarere … mot albigenserne.”
Catholic Encyclopaedia, Vol. 12, “Raymond VI”, 670.

VALDENSERNE I FRANKRIKE
“Inkvisitorer… [erklærte] at tegnet på en vaudois som var ansett verdig til å dø, var at han fulgte Kristus og prøvde å lyde Guds bud.”
History at the Inquisition of the Middle Ages, H. C. Lea, Vol. I

FRANKRIKE
Tusenvis av Guds folk ble torturert til døde av Inkvisisjonen, begravet levende, brent til døde, eller hakket i biter av korsfarere. I det de ødela byen Biterre, spurte soldatene de katolske lederne hvordan de skulle vite hvem som var kjettere; Arnold, Abbot of Cisteaux, svarte: “Drep dem alle sammen, for Herren vet hvem som er Sine.”
History of the Inquisition, 96.

FRANKRIKE – kong Louis IX, 1329
Louis IX kunngjorde vedtekten ‘Cupientes’ i hvilket han påla seg selv å rydde Sør-Frankrike for kjettere (sabbatsholderne var kalt kjettere).

VALDENSERNE I FRANKRIKE
“Kjetteriet til valdenserne, eller fattige mennesker i Lyon, er meget gammelt, for noen sier at det har holt på helt siden pave Sylvesters tid; og andre, helt siden apostlenes tid.”
The Roman Inquisitor, Reimerus Sacho, (som skrev ca. 1230)

FRANKRIKE – Kirkemøtet i Toulouse, 1229
Kirkelover mot sabbatsholdere:
“Kanon 3. – Lensherrene over de forskjellige distrikter skal sørge for at villaer, hus og skoger blir grundig gjennomsøkte, og at skjulestedene til kjetterne blir ødelagt.”
“Kanon 14. – Lekmedlemmer har ikke tillatelse til å være i besittelse av bøker fra verken det Gamle Testamentet eller det Nye Testamentet.”
Hefele, Vol. 5: 981-982.

EUROPA
“Paulicianere, petrobusianere, pasagianere, valdensere, insabbatati var store sabbatsholdene enheter i Europa helt fram til 1250 e.Kr.”

PASAGIANERE
Dr. Hahn sier at hvis pasagianeme refererte til det fjerde bud for å understøtte sabbaten, svarte de romerske prestene, “sabbaten symboliserte de helliges evige hvile”

MONGOLIA
“Mongolenes erobringer skadet ikke Menigheten i Øst. Tvert imot, for mange mongolske prinser og et større antall av mongolske dronninger, var medlemmer av denne menigheten.”

Fjortende århundre

VALDENSERNE
“At vi skal tilbe kun en Gud, som er i stand til å hjelpe oss, og ikke døde helgener; at vi burde holde sabbatsdagen hellig.”
Luther’s Fore-runners, 38.
INSABBATI
“I flere hundre år ble evangeliske grupper, spesielt valdenserne,  kalt  insabbati  på  grunn  av  sabbat helligholdelse.”
Gui, Manuel d’Inguisiteur

BØHMEN – 1310 (tidligere Tsjekkoslovakia)
“I 1310, to hundre år før Luthers teser, utgjorde de Bohemeske brødre en fjerdedel av befolkningen i Bøhmen, og at de var i forbindelse med valdenserne som var i mangfold i Østerrike, Lombardi, Bøhmen, nord Tyskland, Thurigia, Brandenburg, og Moravia. Erasmus påpekte hvor strengt bohemeske valdensere holdt den syvende dag sabbat.”
Årmitage, A History of the Baptists, 318; Cox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2; 201-202.

NORGE
“Også, i den katekisme som da ble brukt under det fjortende århundre, lød sabbatsbudet således: ‘Du skal ikke glemme å holde den syvende dag.”‘
Sitert fra Documents and Studies Concerning the History of the Lutheran Catechism in the Nordic Churches, (Christiania, 1893) 89.

NORGE
“Også prestene hadde ledet folket til å holde lørdag som søndag.”
Theological Periodicals for the Evangelical Lutheran Church in Norway, Vol. 1:154.

ENGLAND, HOLLAND, BØHMEN
“Vi skrev om sabbatianeme i Bøhmen, Transylvania, England og Holland mellom 1250 og 1600 e.Kr.”
Wilkonson, Truth Triumphant, 309.

Femtende århundre

BØHMEN
“Erasmus bevitner at selv så sent som omkring år 1500 holdt  bohememe  ikke  bare  den  syvende  dag samvittighetsfullt, men ble også kalt sabbatianere.”
Cox, The Literature of the sabbath Question, Vol. 2: 201-202. Se også Wilkonson, Truth Triumphant, 264.

NORGE (Kirkemotet i Bergen, 22 august, 1435)
“Den første saken angående å holde lørdag hellig. Det hadde kommet erkebiskopen for øre at folk på forskjellige steder i kongeriket hadde forsøkt å holde lørdag hellig. Dette er strengt forbudt – således står det i Kirkeloven -for noen som helst å holde eller anskaffe seg helligdager, utenom de som paven, erkebiskop, eller biskoper utpeker.”
The History of the Norwegian Church under Catholicism,
F. Keyser, Vol. 2 (Oslo: 1858), 488.

NORGE, 1435 (Katolsk Provins Konsil i Bergen)
“Vi er blitt informert om at noen folk i forskjellige distrikter innen kongedømmet, har tatt imot og driver med lørdags helligholdelse. Dette er strengt forbudt – i hellige kirkelover – en og enhver å holde dager med unntakelse fra de den hellige pave, erkebiskop og biskoper befaler. Lørdags helligholdelse må heretter under ingen omstendigheter bli tillatt lenger enn det kirkeloven befaler. Derfor, råder vi alle Guds venner utover hele Norge, som ønsker å være lydige mot den hellige kirke, å la dette lørdags helligholdelse ondet være; og deretter forbyr vi under streng kirke straff å holde lørdag hellig.”
Catholic Provinejal Council at Bergen. Dip. Norveg, Vol. 7: 397.

NORGE, 1436 (Kirkedroftelser i Oslo)
“Det er forbudt under den samme straff å holde lørdagen hellig ved å avstå fra  arbeid.”
History of the Norwegian Church, 401.

FRANKRIKE – valdenserne
“Louis XII, konge av Frankrike (1498-1515), som ble informert av valdensernes fiender som bodde i en del av provinsen Provence, om at flere avskyelige forbrytelser ble lagt til deres regning, sendte lederen for etterforskning, og en viss doktor fra Sorbonne for å undersøke denne saken. Idet de kom tilbake rapporterte de at de hadde besøkt alle sogn men at de ikke kunne oppdage noen antydning til disse forbrytelsene som de hadde blitt anklaget for. Tvert imot, de holt sabbatsdagen, fulgte dåps anordningen i tråd med den opprinnelige menighet, lærte sine barn opp i den kristne tro, og Guds bud. Da kongen hørte denne rapporten fra sine utsendinger, sa han ved ed at disse var bedre menn enn han selv eller hans folk.”
History of the Christian Church, Vol. 2 (London: 1818) 71, 72.

INDIA
“Adskilt fra den vestlige verden i tusen år, var de naturlig nok uvitende om de mange nyheter innført ved kirkemøter og lateranske dekreter.  ‘Vi er  kristne,  og  ikke avgudsdyrkere,’ var deres tydelige svar når det ble forlangt dem at de skulle vise ærbødighet for statuen av jomfru Mana.”

Sekstende århundre:

KIRKEMØTET I TRENT (romersk katolsk)
Den attende januar 1563, bestemte konsilet i Trent at Tradisjon står høyere enn Skriften, etter en kraftfull tale ved erkebiskopen av Reggio hvor han påpekte den kjensgjerning at det at Kirken [romersk katolske] hadde forandret det fjerde bud [Kom hviledagen i hu. .1 tydelig beviste at Tradisjon sto høyere enn Skriften.
Kolzmann, Kanon und Tradition, 1859, side 263.

JESUS SA:
“Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt? … Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt. Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.»” (Matt 15,3.6-9)

ENGLAND
“Under  Elizabeths  regjeringstid  forstod  mange samvittighetsfulle og uavhengige tenkere (som tidligere hadde hendt med noen protestanter i Bøhmen) at det fjerde bud krevde at de skulle helligholde, ikke den første, men spesielt den ‘syvende’ dag i uken.”
Chambers Cyclopaedia, “Sabbath”, 1867, Vol. 8: 462.

RUSSLAND (Konsil, Moskva, 1503)
“De anklagede [sabbats holdere] ble sammenkalt; åpent bekjente de den nye tro, og forsvarte det samme. De mest fremtredende av dem, statsråd Kuritzyn, Ivan Mazimov, Kassian, Archimandrite for Jury Klosteret i Novgorod,
ble dømt til døden, og begravet offentlig i bur i Moskva, den 27 desember, 1503.”
H Sternberf, Gesehieten der Juden, (Leipzig, 1873), 1117-1122.

SVERIGE
“Nidkjærhet for lørdag helligholdelse fortsatte i lang tid:
til og med små ting som kunne styrke helligholdelse av lørdag, ble straffet.”
Biskop Anjou, Svenska Kirkans histona etter Møtet i Upsala

LIECHTENSTEIN
“Sabbatarianeme lærer at den utgåtte sabbat, dvs. lørdag, fortsatt må helligholdes. De sier at søndag er pavens oppfinnelse.”
Wolfgang Capito, Retutation of Sabbath, (1599).

BØHMEN (de Bohemske Brødre)
Dr. R. Cox sier: “Jeg finner i et sitat fra Erasmus at i den første perioden av reformasjonen, da han skrev, var det Sabbatarianere i Bøhmen som ikke bare holdt den syvende dag, men om hvem  det  ble  sagt  å være
samvittighetstulle i å hvile på den.”
Cox Litterature of the Sabbath Question, Vol 2: 201-202.

HISTORIKERES   KIRKE  LISTE  (sekstende århundre)
“Sabbatarianere, kalt således på grunn av at de forkastet helligholdelse av Herrens dag som noe som ikke var påbudt i Skriften, de ser på kun sabbaten som hellig, siden Gud hvilte på den dagen og befalte å holde den hellig og å hvile på den.”
A. Ross, op. cit.

TYSKLAND – dr. Eck  (mens  han  motsa reformatorene)
“Kirken har imidlertid, overført helligholdelse fra lørdag til søndag ved sitt verv som tilsier dens egen makt utenfor Skrifien.”
Dr. Ecks Enehiridion, (1533), side 78-79.

EUROPA
Omkring år 1520 fant mange av disse sabbatsholderne tilflukt på godset til Lord Leonhardt of Liechtenstein, “da prinsene av Liechtenstein holt seg til helligholdelse av den sanne sabbat.”
J. N. Andrews, History of the Sabbath, 649.

INDIA
“Den berømte jesuitten, Franeis Xavier, oppfordret til inkvisisjonen, som ble etablert i Goa, India, i 1560 for å holde  i  sjakk  den  ‘jødiske  ondskap’  (sabbat helligholdelse).”
NORGE -1544
“Noen av dere, i strid mot advarselen, holder lørdag. Dere burde bli alvorlig straffet. Enhver som blir funnet skyldig i å holde lørdag, må betale en bot på ti marks.” History of King Christian the Third, Niels Kråg and S. Stephanius.

ØSTERRIKE
“Sabbatarianere eksisterer nå i Østerike.” Luther, Lectures on Genesis, 1523-1527.

ABYSSINIA – 1534 e.Kr. (abyssinsk legat i retten i Lisboa)
“Det er derfor ikke for å etterligne jødene, men i lydighet mot Kristus og Hans hellige apostler at vi holder den dag. Geddes, Church History of Ethiopia, 87-88.

Dr. MARTIN LUTHER
“Gud velsignet sabbaten og helliget den til Seg selv. Gud ønsket at dette bud angående sabbaten skulle stå ved like. Han befalte at på den syvende dag skulle ordet bli forkynt.”
Luther, Commentary on Genesis, Vol. 1, 138-140.

BAPTISTER
“Noen har lidt tortur på grunn av at de ikke ville hvile når andre holdt søndag, for de erklærte den for å være Antichrists helligdag og lov.”
Sebastian Frank (1536 e.Kr.)
SVEITS
“Helligholdelse av sabbaten er en del av moralloven. Den har blitt holdt hellig siden verdens begynnelse.” ref. Noted Swiss writer, R. Hospinian, (1592)

HOLLAND OG TYSKLAND
Barbara fra Thiers, som ble henrettet i 1529, erklærte:
“Gud har befalt oss å hvile på den syvende dag.” En annen martyr, Christina Tolingerin, er nevnt slik:
“Angående helligdager og søndager, sa hun: ‘På seks dager skapte Herren verden, på den syvende dag hvilte han. De andre helligdagene er blitt innsatt av paver, kardinaler, og erkebiskoper.”

“Martyrology of the Churehes of Clirist, commonly called Baptists, during the era of the Reformation”, from the Duch of T. J. van Braght, (London: 1850) Vol. 1, side 113-114.

FINLAND -6 desember 1554
(Kong Gustavus Vasa I av Sveriges brev til det finske folk)
“For en stund siden hørte vi at noen mennesker i Finland hadde falt i et stort feilgrep og holt den syvende dag, kalt lørdag.”
Stats Biblioteket i Helsingfors, Reichsregister, Vom J., 1554, Teil B. B. leaf 1120, side 175-180a.

Det syttende århundre:

ENGLAND -1618
“Til slutt, for å ha undervist kun fem dager i uken, og for å hvile på lørdag, ble hun brakt til det nye fengselet i Maiden Lane, et sted som da var utpekt til innesperring av en del andre personer med forskjellige meninger om den Engelske Kirke. Fru Traske var femten eller seksten år i fangenskap for sin mening om lørdags sabbaten.”
Pagitts Heresiography, 196.

ENGLAND -1668
“Her i England er det omkring ni eller ti menigheter som holder sabbat, i tillegg til mange spredte disipler, som har blitt spesielt spart.”
Stennet’s letters, 1668 and 1670. Cox: Literature of the Sabbath Question, Vol. 1: 268.

ENGLAND
Herr Thomas Bampfield, som hadde vært taler i et av Cromwells parlamenter, skrev også på vegne av syvendedags helligholdere, og ble fengslet i Ilchester fengselet for sine religiøse prinsipper.
Calamy, Vol. 2: 260.

UNGARN OG ROMANIA
Men da de forkastet søndagen og hvilte på sabbaten, beordret prins Sigmond Bathorv deres forfølgelse. Pechi oppnådde stilling som statsoverhode og sto som den neste i rekken til tronen av Transylvania. Han studerte sin bibel, og komponerte en rekke salmer, de fleste til ære for sabbaten. Pechi ble arrestert og døde i 1640.

SVERIGE OG FINLAND
“Vi kan spore disse meninger nesten over hele datidens svenske områder – fra Finland og nord Sverige.”
“I Uppsala området holdt bøndene lørdag i stedet for søndag.”
“Omkring år 1625 ble denne religiøse tendensen så fremtredende i disse landene at ikke bare store mengder av alminnelige mennesker begynte å holde lørdag som hviledag, men til og med mange prester gjorde det samme.
History of the Swedish Church, Vol. 1: 256.

MUSKOVITSKE RUSSISKE MIRKE
“De høytideliggjorde lørdag (den gamle sabbat).”
Samuel Purehase, His Pilgrimages, Part I, side 350.

INDIA (jacobitter) – 1625
“De holder lørdag hellig. De har høytidelige gudstjenester på lørdager.”
Purehase, Pilgrimages, Part II, side 1268.

AMERIKA -1664
“Stephen Mumford, den første sabbatsholder i Amerika, kom fra London i 1664.”
Jas. Bailey, History of the Seventh Day Baptist General Conference, side 237, 238.

AMERIKA – 1617 (Syvende Dag Baptister)
“…brøt fra Baptist menigheten for å holde sabbat.” Se Bailey, op. cit. Side 9,10.

ENGLAND – Charles I, 1647 (under spørsmål til de parlamentariske kommisjonærer)
“For det vil ikke bli lunnet noen steder i skriften at lørdag ikke lenger  skal holdes, eller at den er forandret til søndag. Derfor må det være kirkens autoritet som har forandret det ene og innsatt det andre.”
Cox, Sabbath Laws, 333.

ENGLAND – John Milton
“Det kommer sikkert til å være mye tryggere å holde den syvende dag, i samsvar med Guds tydelige bud, enn i følge autoriteten fra kun menneskelige gjetninger å anerkjenne det første.”
Sabbath Literature, Vol. 2: 46-54.

ENGLAND
“I forbindelse med trykkingen av ‘Book of Sports’ i 1618, oppsto det en kraftig strid blant engelske teologer innen to punkter: for det første, om det fjerde buds sabbat stod ved like; og, for det andre, på hvilket grunnlag den første dag i uken var berettiget til å bli holdt som ‘sabbat’.”
Haydn’s Dietionary of Dates “Sabbatarians”, 602.

ETIOPIA -1604
Jesuitter prøvde å overtale den abyssinske menigheten til å akseptere romersk katolisismen. De påvirket Kong Zadenghel til å foreslå å underkaste seg under pavemakten (1604 e.Kr). “Ved å forby alle sine undersotter, ved strenge straffer, fra å holde lørdag lenger.”
Geddes Church History of Ethiopia, side 311; også Gibbon’s Dedine and Fall, chapter 47.

BØHMEN, MORAVIA, SVEITS, TYSKLAND
“En av rådsherrene og adelsherrene i retten var John Gerendi, leder for sabbatarianerne, et folk som ikke holdt søndag, men lørdag.”
Lamy, The History of Socinianism, 60.

ENGLAND
Inskripsjonen på monumentet over graven til dr. Peter Chamberlam, allmennpraktiserende lege for fre konger og dronninger av England; kong James I og dronning Anne, kong Charles I og dronning Mary, kong Charles II og dronning Katherine, sier at Dr. Chamberlam var “en Kristen som holdt Guds bud og Jesu tro, som hadde blitt døpt omkring året 1648, og holdt den syvende dag som sabbat i over trettito år.”

 

Det attende århundre

ABYSSINIA
“Jakobittene kom sammen på sabbatsdagen i templet, før den Domikalske dag, og holdt den dagen, som også abyssineme, som vi har sett fra deres trosbekjennelse ved den etiopiske kong Claudius.”
Abudacnus, Histona Jacobitarum, (attende århundre) side 118-119.

ROMANIA – 1760 (også tidligere Jugoslavia og Tsjekkoslovakia)
“Joseph IIs kunngjøring om toleranse hadde ingen gyldighet for sabbatarianerne, følgelig hvorav noen mistet all sine eiendeler.”
Jahrgang Vol. 2, side 254.
Katolske prester bisto med soldater for å tvinge dem til å akseptere den nominelle romerske katolisisme, og tvinge de som var igjen til å arbeide på sabbaten og til å gå i kirken på søndagen, – disse metodene ble brukt i to hundre og femti år for å gjøre sabbatarianerne til søndagsholdere.

TYSKLAND – Tennhardt fra Nuremberg
“Han holdt seg strengt til læresetningen om sabbaten, fordi dette er et av de ti bud.”
Bengels Leben und Wirken, Burk. Side 579.
Selv sier han: “Det kan ikke bevises at søndag har tatt sabbatens plass. Herren Gud har helliget den siste dag i uken. Antikrist, på den annen side, har utpekt den første dag i uken.”
Kl. Auszug aus Tennhardt’s “Schriften”, (trykket 1712) side 49.

BØHMEN OG MORAVIA (dagens Tsjekkiske republikk)
Deres historie fra 1635 til 1867 er beskrevet av Adolf Dux som forteller:
“Situasjonen var fryktelig for sabbatarianeme. Bøkene deres og skriftene måtte bli overgitt til Karlsburgs kirkeråd for å bli til bytte for flammene.”
Aus Ungam, (Leipzig: 1880), 289-291.

HOLLAND OG TYSKLAND
Dr. Comelius uttaler angående øst Friesland, at når Baptister ble mange, “ble ikke søndager og helligdager
holdt.” [De var sabbatsholdere.]
Der Anteil Ostfrieslands and, Ref. Muester 1852, side 29,34.

MORAVIA – Greve Zinzendorf
I 1738 skrev Zinzendorf følgende om sin sabbat helligholdelse:
“At jeg har brukt sabbaten til hvile allerede i mange år, og våre søndager til forkynnelse av evangeliet.” Budingsche Sammlung, (Leipzig: 1742) seksjon 8, side 224.

AMERIKA  –  1741  (Moraviske  Brødre  etter Zinzendorf kom til Europa)
“Som et særegent tilfelle, fortjener det å bli lagt merke til at han har kommet til en løsning med Bethlehem menighet om å holde den syvende dag som hviledag.”
Ibid., 5, 1421, 1422.

AMERIKA
Men før Zinzendorf og moraverne i Bethlehem på denne måten begynte å holde sabbaten og hadde fremgang, var det en liten gruppe tyske sabbatsholdere i Pennsylvania. Rupps History of Religious Denominations in the United States, 109-123.

Det nittende århundre

RUSSLAND
“Men flertallet flyttet til Krim og Kaukasus, hvor de, inntil denne dag, forble trofaste mot sine læresetninger til tross for forfølgelse. Folket kalte dem subotniki, eller sabbatarianere.”

KINA
“På denne tid forbød Hung bruken av opium, og til og med tobakk, og alle berusende drinker, og sabbaten ble holdt religiøst.”
The Ti-Ping Revolution, av Lin-Lee, en offiser blant dem, Vol. 1, side 36-48, 84.
“Den syvende dag iakttas meget religiøst og strengt blant dem. Taiping sabbaten holdes på vår lørdag.” Ibid., 319.

KINA
“Når Taiping folket ble spurt hvorfor de holdt den syvende dag sabbat, svarte de at det var, for det første, fordi bibelen lærte det, og, for det andre, fordi deres forfedre holdt den som en dag for tilbedelse.”
A Critical History of the Sabbath and the Sunday

INDIA OG PERSIA
“I tillegg opprettholdt de den høytidelige helligholdelse av kristen tilbedelse over hele vårt Imperium, på den syvende dag.”
Christian Researches in Asia, 143.

DANMARK
“Denne opphisselsen var ikke uten dens ettervirkning. Pastor M. Å. Sommer begynte å holde den syvende dag, og skrev i sitt menighetsblad, ‘Inøvet Kristendom’ No. 5, 1875, en imponerende artikkel om den sanne sabbat. I et brev til forstander John G. Matteson, sa han:

Blant baptister her i Danmark er det stor opphisselse vedrørende sabbatsbudet…. Dog er jeg sannsynligvis den eneste predikant i Danmark som står så nær til adventistene og som i mange år har forkynt Kristi annet komme.”

“Advent Tidende”, mai 1875.

SVERIGE (Baptist)
“Vi vil nå forsøke å vise at helligelsen av sabbaten har sin grunn og sin opprinnelse i en lov som Gud ved selveste skapelsen stadfestet for hele verden, og som en følge av dette er bindende på alle mennesker gjennom alle tider.”
“Evangelisten”, 30 mai, 1863, side 169. Stockholm, 30 mai til 15 august, 1863 (et organ for den svenske baptist menigheten).

AMERIKA -1845
“Slik ser vi Daniel 7,25 oppfylt, det lille horn forandre ‘tider og lover.’ Derfor ser det ut for meg som at alle som holder  den  første  dag  som  sabbat  er  pavens søndagsholdere og Guds sabbatsbrytere.”
T. M. Preble, Feb.13, 1845.

SYVENDEDAGS ADVENTISTER
I 1844 fremsto Syvendedags Adventistene i nord Amerika og hadde spredt seg i nesten hele verden ved slutten av det nittende århundre. Deres navn kommer fra deres læresetning om den syvende dag sabbat og Jesu annet komme i himmelens skyer. I 1874 var deres virksomhet etablert i: Europa; 1885 i Australasia; 1887 i Afrika; 1888 i Asia og Sør Amerika. I dag er det over 18 millioner adventister i verden som mener det er rett å holde den Bibelske sabbaten. Adventister lærer at Søndagen er dyrets merke omtalt i Åpenbaringen 13 og at Sabbaten er Guds segl, og at den siste strid vil være om vi følge Skaperen over menneskebud etter vi har fått erkjennelse av sannheten (Merk: De tror ikke det er en prøve før etter de er blitt skikkelig opplyst).

MESSIANSKE BEVEGELSER:

Blant de mange som holder sabbat i dag er også den nyere messianske bevegelse.

 

Jøder:

Jøder har holdt den opprinnelige Bibelske sabbat kontinuerlig fra de først begynte. I dag holdes enda sabbaten fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. DEnne dagen er også offentlig hviledag i Staten Israel.

 

Den katolske kirke

Den katolske kirke hevder enda at de mener Søndagen skal holdes istedenfor den bibelske sabbaten og at de  har fått mandat fra Gud til å endre hviledagen.
Mange kristne nekter å  godta dette å holder seg til det som ofte kalles Sola Scripture, altså Bibelen alene. En annen årsak til at mange kristne i dag ikke godtar endringen av sabbaten er profetien i Daniels bok om en fremtidig hersker som vil påtvunget herske over Guds folk og endre på Guds tider: “og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid [ett år og to år og et halvt år.]” (Dan 7:25)
Her blir det altså nevnt at de som forandrer tider og lov også taler ord mot den høyeste ved den handling.
Mange protestanter som gikk ut av Den katolske kirke fortsatte å helligholde søndagen som sabbat da de stiftet sine kirkesamfunn og gjør det enda.

Tags: , , , , , , , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply