De bibelske høytidene

lambI tilegg til å gi sitt folk en ukentlig hviledag/Guds dag, gav Bibelens Gud også flere 4122752_m copyhøytider.

1) Påsken/ de usyrede brøds høytid:  Den 14 dagen i det bibelske året som begynte mars/april skulle det slaktes et lam. Lammet skulle spises sammen med usyret brød på kvelden samme dag. Når solen gikk ned den kvelden finner vi den første høytidssabbaten i Herrens høytider. I syv dager skulle man spise usyret brød og den siste dagen i uken skulle også regnes som en høytidssabbat. Høytidssabbaten skulle, i tilegg til egne instruksjoner, behandles som den ukentlige sabbat. Det betydde at det ikke var tillat å arbeide denne dagen.

7410505_lPåske høytiden var til minne om Israels utvandring fra Egypt. Den siste dagen til minne om da de kom trygt over Rødehavet.

Etter den første høytidssabbaten i de usyrede brøds høytid skulle presten vifte med et kornbånd ‘fremfor Herren’.
7844729_m copy
2) Førtini dager etter presten viftet kornbåndet kom neste høytid som ble kalt Shavout . I norge i dag kaller vi denne høytiden for pinsehøytiden. Den opprinnelige bibelske høytiden hadde en høytidssabbat. Og på denne dagen skulle de feire innhøstningen. “Første frukt dagen”. Dagen er også til minne om da Israel fikk høre Bibelens Gud forkynne de ti bud fra Sinai fjellet.

 

1297341_l3) På høsten kom ‘Trompetenes høytid’. En høytidssabbat som varslet inn den neste som heter ‘Den store forsoningsdagen’ eller Yom Kippur. På denne dagen skulle Øverstepresten gå hele veien inn til det Aller helligste hvor Paktens ark sto og sprinkle blod over nådestolen. Dette ritualet blir ikke utført mer etter tempeltjenesten i Jerusalem sluttet da tempelet ble ødelagt av romerne. Kun i det første tempelet som ble ødelagt av Babylon hadde de Paktens ark, mens i det andre tempelet hadde de et alter i det aller helligste. Dagen skulle også brukes til selvransakelse og ydmyk bønn.lovhytte_gjennomsiktig_teitstygg copy

4) Fem dager etter Yom Kippur kom løvhyttefesten som varte i syv dager. Det var kun den første dagen som var en høytidssabbat. I løpet av de syv dagene høytiden varte skulle de bo i løvhytter. Løvhyttene skulle kles med grener fra prektige frukttrær og palmegrener. Høytiden skulle være en gledens høytid, lys ble tent og takknemmelighet praktisert. Høytiden skulle altså minne Israelittene om da de var i ørkenen i 40 år og hvordan Gud tok vare på dem.

5) Rett etter løvhyttefesten kom enda en høytidssabbat. På denne dagen blir ofte loven opplest i mange jødiske forsamlinger. Bibelen gir imidlertidig ingen forklaring på hva denne dagen skulle være til minne om. Siden den er den syvende av hele syv høytidssabbater tenker flere at den kan ha med en avsluttning av høytidssyklusen.

I Bibelen kan vi senere lese om en høytid som legges til av folket, men som ikke Gud selv har lovbestemt. Purim festen er til minne om da Gud reddet jødene under det Medo Persiske riket. En jødisk kvinne ved navn Esther blir dronning og avslører et komplott mot jødene som vil ende med masseutryddelse. Hun tar mot til seg og kontakter kongen i fare for sitt liv. Resultatet av dette og folkets bønn leder da til at kongen gir en ny befaling om at jødene kan forsvare seg. Dette ender da med seier for jødene.

Endringer av den kristne kirke.
I dag holdes både påske og pinse av de kristne. De handre høytidene er forkastet. Tradisjonene som opprinnelig er knyttet til påsken og pinsen er også i stor grad fjernet. Veldig mange kristne har blandet en annen tradisjon inn i påske feiringen som påskeharen, påskeegg o.l.
Også datoen for når påsken faller er endret av bl.a den katolske kirke i det første århundre. Den jødiske påsken kan ende på forskjellige dager vært år, mens den katolske ble satt opp slik at den endte på samme dager vært år. Fremfor den første og siste dag som sabbatshøytid har kirken utnevnt andre dager hellige istedenfor. Skjærtorsdag, langfredag, 1 påskedag og 2 påskedag. Det er verdt å merke seg at sabbaten i mellom disse fire høytidene ofte er blitt handelsdagen i påsken. På den måten blir dagen Gud selv har helliggjordt en handledag, mens de dagene som ble bestemt å være helligdager av kirken kommer isteden for Guds tider.

Høytidenes symbolikk.
Ikke følge Paulus var høytidene symbolske og pekte på Kristus og Hans oppgaver.

Hvordan man regnet seg frem til høytidene.
Når det første kornet var modent på våren skulle man vente til man så første glimt av ny-månen. Denne dagen var da regnet som den første dagen i året. Påsken landet deretter 14 dager inn i denne måneden. Karaitt jødene bruker enda denne metoden og venter med å datere ny året til de har sett kornet og ny-månen.

Debatt mellom jøder.
Karaitt jødene mener viftingen av kornbåndet i påsken skulle skje etter den ukentlige sabbaten, mens resten av jødene mener dette skulle skje dagen etter høytidssabbaten. Det nye testamentet støtter i sin berettning det siste alternativet.

De fleste kristne følger den kirkelige ordningen, mens et mindretall (messianske og andre kristne) holder de bibelske sabbatene til minne om både den gamletestamentlige historie og oppfyllelsen i Jesu liv.

 

Den bibelske tid begynner alltid fra solnedgang og til solnedgang.

Dagens metode er å regne en dato fra midnatt til midnatt.

 

LES MER OM DE BIBELSKE HØYTIDENE I BIBEL MUSEUMS BOK (GRATIS) HER:  JESU HØYTIDER

One Response to “De bibelske høytidene”

  1. maria
    July 6, 2015 at 11:21 am #

    skjekk ut KENT HOVIND !!!!!!
    youtube

Leave a Reply