Øverstepresten Annas

En innflytelsesrik person på Jesu tid.

Han ble øversteprest i 6 AD da han var 37 år.  Han ble innsatt i sitt embete av den romerske landshøvingen Quirinius og var den reelle øversteprest til år 15 AD, men fortsatte med den samme innflytelse etter at sønnene i tur og orden ble yppersteprester  (Eleazar, Ismael og Simon) og deretter svigersønnen Kaifas.

tomb of Annas

En av de mest overdådige rikt utsmykkede gravene fra den andre tempel perioden er lokalisert i den sydre del av der Kedrondalen og Hinnomdalen møtes. Inngangen til gravstedet er blitt massivt ødelagt på et tidspunkt. Står man foran graven og ser mot nord, er det en flott utsikt over tempelplassen. Graven tilhører Øverstepresten Annas. (Leen and Kathleen Ritmeyer, “Akeldama: Potter’s Field or High Priest’s Tomb?” Biblical Archaeology Review 20 (1994): 23-35, 76, 78.)

Bibelen forteller om hans embete i Jerusalem: «mens Annas og Kaifas var øversteprester, kom Guds Ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken. Luk. 3:2-6                                                                                                                                                                 En øversteprest var den øverste religiøse stilling man kunne ha i det gamle Israel.

Øversteprestene og alle prestene på denne tiden tilhørte sadukeerpartiet.  Fariseerne derimot hadde kontroll over det religiøse «rådet»; Sanhedrin. Da Jesus veltet bordene med vekslepenger i tempelets forgård, var dette et angrep på presteskapet og deres store inntjening av penger som ble vekslet her. De hadde et eget pengesystem og alle offerdyr som folk trengte, måtte kjøpes for denne tempelmynten som de førstmåtte veksle til. Slik vokste presteskapet seg rike. Fariseerne anklaget dem også for grådighet. Esserne ved Qumran tok helt avstand fra presteskapet i Jerusalem.  Annas var en stor del av dette systemet.

Annes er også nevnt tre andre steder i det nye testamentet, to av dem er i forbindelse med fengslingen av Jesus: «Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham, og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året. Joh. 18:12-13. Det var med Annas at Jesus hadde denne dialogen: Øverstepresten spurte da Jesus om disiplene Hans og læren Hans. Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent ut til verden. Jeg underviste stadig i synagogene og i templet, hvor jødene alltid møtes. Og Jeg har ikke talt noe i det skjulte. Hvorfor spør du Meg? Spør dem som har hørt Meg, hva Jeg sa til dem. Sannelig, de vet hva Jeg har sagt. » Da Han hadde sagt dette, var det en av vaktene som sto der, som slo Jesus med håndflaten og sa: «Svarer Du øverstepresten på den måten? »Jesus svarte ham: «Hvis Jeg har talt ondt, så vitne da om det onde. Men hvis det er sant, hvorfor slår du Meg da? » Da sendte Annas Ham bundet til øverstepresten Kaifas.

herodian_quarter_2

Utgravninger de seneste årene i Jerusalem har vist den overdådelige luksusen presteskapet levde i på Jesu tid. Angrep på denne velstanden var ikke velkommen. For det korrupte presteskapet lå det i bunnen når de rettet deres anklager mot Jesus. Mye av luksusen graves i dag fram i det som kalles «Herodes kvartalet» i Gamlebyen i Jerusalem. Her bodde presteskapet på Jesu tid.

Også Jesu disipler ble ført fram for Annas, sammen med flere, etter Jesu himmelfart og Annas fikk anledning til å bli kjent med evangeliet nok en gang: Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for templet og saddukeerne over dem. De ble meget oppbrakt over at de lærte folket og at de i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde (sadukeerne trodde ikke på en oppstandelse). Og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var blitt kveld. Men mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til tro. Og tallet på mennene steg til omkring fem tusen. Og i Jerusalem samlet de seg dagen etter, deres rådsherrer, eldste og skriftlærde, sammen med øverstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Aleksander og så mange som var av øversteprestelig slekt. Og da de hadde stilt dem midt mellom seg, spurte de:«Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette? »Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd:«Folkets rådsherrer og Israels eldste, hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt,så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere. Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein. Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved. »                                                                                                                                                                                                                                             Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. Og da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot.  Ap.gj.4; 2-16.                                                Det står at da ba dem gå ut og så drøftet de seg i mellom hva de skulle gjøre med dem.

Så kalte de på dem og bød dem at de ikke i det hele tatt skulle tale eller undervise i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om. For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt. »Så truet de dem enda mer, og så lot de dem gå. Om Annas var toneangivende for denne avgjørelsen, står det ingenting om. Men hans mening må ha veiet tungt. Senere gir de tillatelse til Paulus om en massiv forfølgelse av de kristne jødene.
Selv om Annas ikke var den direkte øversteprest blir han av bibelen gitt tittelen, og innflytelsen er så stor at Jesus ble ført til han og først deretter til Kaifas. Senere ble også Annas sitt barnebarn øversteprest.

Tags:

No comments yet.

Leave a Reply