Apostelen Thomas

0216-JESUS-TRAIL_full_600

Her i Galilea like ved Genesaretsjøen vandret Thomas ofte sammen med Jesus. Stier fra romersk tid er restaurert for alle de som ønsker å vandre fysisk i Jesus og apostlenes fotspor-

Han heter egentlig Judas Thomas. Thomas betyr tvilling og var et tilnavn de ga han, sannsynligvis fordi flere het Judas (eller Yehudihya på hebraisk).

Denne Jesu apostel har ikke fått så mye omtale i det nye testamentet. Han skrev heller ingenting der. Men Thomas ble en stor evangelist og historiene om han har nådd langt i hans samtid.

Det apokryfe evangeliet med hans navn som er funnet i Egypt, og har ingenting med Thomas å gjøre (se egen omtale).

Bibelens omtale av Thomas

Både Markus, Matteus og Lukas omtaler Thomas som en av de 12 disiplene til Jesus. Men det er Johannes som beskriver historier om han. De få som er, kan tyde på at han er den skeptiske, men likevel svært hengivne disippelen.

I forbindelse med at deres gode venn nær Jerusalem, Lasarus var død og Jesus ville dra dit ble disiplene helt forskreket og sier; Disiplene sa til Ham: «Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine Deg, og så drar Du dit igjen? » Thomas  sier til de andre disiplene; «La oss gå med, for at vi kan dø sammen med ham!»  (Joh.12:16)

Når Jesus like før sin død forteller at han skal gå bort og berede et sted og skal komme igjen og ta de med, forta de skal være der han er sier Thomas: «Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvordan skal vi da vite veien?   Jesus svarer han med de berømte ord: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Er Thomas en større pessimist enn de andre?  Da apostlene var samlet etter Jesu død, var Thomas for seg selv et annet sted. Kanskje sørget han sterkt. Da de andre disiplene fortalte han at Jesus levde og hadde visst seg for dem, ville han ikke tro det.

Han trodde kanskje at de hadde  sett et eller annet i sin sorg, men Thomas ville ha sikkerhet og bevis: «Men en av de tolv, Thomas, det betyr tvilling, var ikke sammen med dem den gang Jesus kom. De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ikke tro. Åtte dager etter var hans disipler atter inne, og Thomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt i blant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Thomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du; salige er de som ikke ser og likevel tror. John.20; 24-29

Thomas var vitne til Jesus siste ord før han forsvant opp til himmelen og en sky tok han bort fra deres øyne. Jesus sa: Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende. »  Den hengivne Thomas tok den siste setningen og gjort den til sin.

Apostlenes gjerninger er fortellingen av apostlenes virke etter Jesu himmelfart. Her er Thomas tilstede bare i begynnelsen når alle er samlet. Deretter står det ingenting om Thomas. Men historikere vet mer.

I følge historikeren Eusebius ble apostlene Thomas og Bartholomeus kalt til å forkynne i Parthia (deler av dagens Iran) og India.

Didascaliaen (som er datert til slutten av 200 tallet) hevder at;  “India og alle landene som omgir det, til og med til det fjerne østen…mottok  apostoliske embeter fra Judas Thomas, som var veiviser og leder i kirken som han bygget opp.» Det er et vell av informasjon på syrisk (arameisk), liturgiske bøker og kalendre i kirken i øst som bekrefter Thomas sine reiser i Østen.

I Syria fantes det en bok om Thomas sine gjerninger «Thomas og hans gjerninger». Selv om mye av denne boken ikke er anerkjent som en del av Guds Ord er det historiske hendelser som kan hentes herfra. Og stedene Thomas kom til bekrefter også historiene.

map_of_india

Kart over de sørlige deler av India, hvor apostelen Thomas opprettet mange menigheter. Områder som Goa og Chennai er historiske i minnene etter Thomas.

Thomas skal ha ankommet til Muziris i India allerede i  52 AD, bare ca. 21 år etter opplevelsene i hjemlandet Israel. Ennå i dag er navnet Thomas svært populært blant de Thomas kristne i India.  Men det er også andre kilder til Thomas sin misjon i India. Bortsett fra en liten levning av det som den gang ble kalt kirken i Øst, blant kurdere, er den eneste gjenværende menighet i dag med identitet fra denne kirken; Mar Thoma menighetene langs Malabar kysten av Kerala staten i sydvest India.

I følge de eldste tradisjoner i denne menigheten, evangeliserte Thomas i dette området og krysset over til Coromandel kysten i sydøst India, hvor han etter å ha fullført en misjonsreise der ble drept i Mylapore nær byen Madras. I dag finnes det et berg oppkalt etter han, der han etter sigende ble drept.

st thomas mount Chennai

Chennai er en av de stedene apostelen Thomas kom til. Her ble han til slutt drept. Høyden i forgrunnen bærer hans navn.

Gjennom hele denne perioden lå kirken i India under misjonsområdet til byen Edessa (i dag Urfa i Tyrkia). Der hadde de første kristne opprettet en skole og herfra sendte de ut misjonærer. Byen var nær nyttet til Antiokia litt lenger sørvest. Historikeren Vincent A. Smith sier;   “Det må innrømmes at et personlig besøk av apostelen Thomas til Syd-India var lettere sannsynlig i den tradisjonelle oppfattelsen, at han om dit via Socotra, hvor en gammel kristent samfunn uten tvil har eksistert. «Jeg er nå overbevist om at den kristne kirke i Syd India er ekstremt gammel. Oppdagelsen av mengder med romerske mynter fra det første århundres keisere og restene etter romerske handelsstasjoner er vitnesbyrd om intensiteten i handelsvirksomheten her. I tillegg ble det funnet jødiske kolonier i de ulike handels sentrene, som sikkert var gjenstand for apostolisk besøk. Han talte til alle klasser av mennesker, etter hva det er sagt, og hadde etter seg ca. 17000 omvendte, som inkluderte medlemmer av 4 ulike kaster».

Man tror at Thomas lette etter de som snakket arameisk (jøder, persere og andre i Midt-Østen området) som hadde bosatt seg langs krydder-rutene. Arameisk var språket mange brukte på handelsveienei de gamle landene, lik engelsk i dag. Kjøpmenn som levde i Parthia og Persia hadde monopol på krydder, diamanter og andre verdifulle materialer fra Syd-India. Siden det språket disse kjøpmenn og Thomas brukte var arameisk, er det trolig at apostelen Thomas vant mange tilhengere til sin kjære Jesu evangelium.

Bar-Daisan (154–223) rapporterer at i hans tid var det kristne stammer i Nord India som hevdet å ha blitt ført til troen av apostelen Thomas og at de hadde bøker og gjenstander som beviste dette.   I året for etableringen av det andre persiske imperiet (226), var det ledere i Østkirken (Church of the East) i det nordvestlige India, Afganistan og Baluchistan, hvor både lekfolk og evangelister var engasjert i misjonsaktiviteter.

De som ble etterfølgere av Veien (Margam) dvs. av Jesus Kristus, gjennom veien (Margam) til apostelen Thomas (Mar Thoma Shliha) pleide å si til sine barn “Vi er barn av apostelen Thomas” (Njangal mar thoma shlihayude makkal aakunnu). Tradisjonelt var de kalt  Mar Thoma Nazranis. Navnet Nazranis var ikke et uvanlig navn for de som fulgte Jesus Nasareeren. Vanligvis sto det for kristne med jødisk-arameisk bakgrunn. Det var de europeiske reisende som kom over disse Mar Thoma Nasranis i Malabar området som begynte å kalle dem for St.Thomas kristne.

IMG_6572

Levningene etter Thomas ble senere brakt hit til Edessa (dagens SanliUrfa i Tyrkia) hvor han ble gravlagt.

Forfølgelse fra Portugisere                                                                                                                                                                                                                 På 1600 tallet kom jesuitter til Goa i India. Her fant de kristne som hadde eksistert her siden apostelen Thomas hadde vært her, forkynt og startet menigheten. Men en lære som var ubesmittet av det katolske frafallet i Europa, var ikke populært blant de portugisiske jesuittene.

De jødisk-Nasrani folket fra Malabar ble fullstendig radert ut da portugisere invaderte Kerala. Med seg hadde de jesuitter som erklærte deres tro for å være falsk og kjetterisk. De ble hevdet å være sabbatsholdende  judaister som var en europeisk måte å avvise all innflytelse av jødisk i den kristne tro. Jesuittene oppnevnte en egen erkebiskop over Goa som ga ordre om at alt skriftlig materiale fra de syriske nasrani skulle bli brent. Inkvisisjonen ble satt opp og straffet alle som ikke konverterte til den katolske tro. Derved forsvant alle linker tilbake til apostelen Thomas.                                                                                                                                                                       Etterkommere av Nasrani menigheten teller 5 millioner i dag i Kerala India, men de tilhører ulike kirkesamfunn og er splittet i mange fragmenter.

Hvordan gikk det med Thomas?                                                                                                                                                                                             Ephraim, den store legen i den syriske kirken, skriver i bind 42 av sin “Carmina Nisibina” at Thomas ble drept i India, men at hans legeme ble brakt til  Edessa (Urfa) av en ikke navngitt kjøpmann. Der ble han begravet.

En syrisk menighetskalender fra tidligere tider stadfester dette og de gir denne kjøpmannen et navn.  Her kan vi lese: “3 Juli, ble Thomas drept med et sverd i India. Hans legeme er i Urhai [et annet navn  for Edessa eller Urfa]. Han ble brakt hit av kjøpmannen Khabin.»

Apostelen Thomas fulgte sin Mester helt inn i døden. Han kjente veien, sannheten og det virkelige livet som han vil motta i oppstandelsen.

______________________________________________________________________________________________________

Thomas evangeliet Nag_Hammadi_Codex_II

Thomas evangeliet:

Nag Hammadi-skriftene eller Nag-Hammadi-biblioteket er en samling tekster fra den gnostiske retningen i Alexandria. De ble funnet nær den egyptiske byen Nag Hammadi i 1945. Sammen med Thomas evangeliet ble det også funnet et verk som heter Corpus Hermeticum.  Dette var skriv fra en  åndsretning på 200 og 300 tallet forente gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi. Man antok at guden / vismannen Hermes hadde skrevet flere av de hermetiske skriftene, hvorav Corpus Hermeticum ). Blant disse skriv ligger altså Thomas evangeliet og bærer preg av det. Selv om noen setninger er avskriv etter de virkelige evangeliene er det meste helt på siden av Guds Ord.

La oss ta for oss noen av de tvilsomme ord som ikke harmoniserer med Bibelen:

*Men hvis dere ikke kjenner dere selv, da er dere i fattigdom, ja, dere er fattigdommen. (Bibelen har ingen lære om at vi skal kjenne oss selv, men kjenne Gud og han som han utsendte; Jesus Kristus)

*Disiplene sa til Jesus: Vi vet at du vil forlate oss. Hvem er det som skal herske over oss? Jesus sa til dem: Hvor dere enn befinner dere, skal dere gå til Jakob den rettferdige – for hans skyld ble himmelen og jorden til. (Jesus sier det motsatte «Ingen skal herske over dere.  Jakob den rettferdige er betegnelsen på Jesu bror, som senere ble leder for menigheten i Jerusalem. Han har ingen sentral rolle  da Jesus og disiplene var sammen. Setningen til slutt er meningsløs. Tydelig at dette er skrevet senere og at Jesus aldri har sagt dette.

*Og han gikk til side og sa tre ord til ham. Da Tomas kom tilbake til vennene sine, spurte de: Ha sa Jesus til deg? Tomas sa: Sier jeg dere bare ett av de ordene han sa meg, vil dere ta opp steiner og kaste på meg, men ild vil komme ut av steinene og brenne dere opp. Dette er det stikk motsatte av Jesus holdning til de disiplene som ville sende ild over noen som ikke tok i mot dem i en by; «dere vet ikke hvilken ånd dere er av» sa han da. Hemmelige ord som bare få innvidde visste om, var typisk gnostisk. Men Jesus talte i full åpenhet til sine disipler.)

 *Jesus sa: Når dere ser ham som ikke ble født av en kvinne, så kast dere ned på ansiktet og tilbe ham – han er deres Far. («Aldri har noen sett Gud», står det i Joh.1:18. Videre står det i 1.Tim.6:16: «Han bor i et lys ikke noen kan nærme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se.»  Det er lite trolig at Jesus mener at disiplene eller andre  ville støte på han noe sted.)

*Jesus så noen barn som fikk bryst. Han sa til disiplene: Disse små som får bryst, likner dem som går inn i riket. De sa til ham: Hvis vi er små, vil vi da gå inn i riket? Jesus sa til dem: Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket. (Dette er gnostisk, meningsløst og uten forankring i Guds Ord)

*Jesus sa: Der det er tre guder, er det guder. Der det er to eller én, er jeg sammen med ham. (Igjen gnostisk og bibelsk. Bibelen sier flere steder at det bare er en Gud, Faderen bl.a. 1. Kor.8:5,  Joh.17:3.)

*Jesus sa: Når dere tar tøyet deres av uten å skamme dere og tar av klærne og legger dem under føttene, som små barn gjør, og tråkker på dem, da skal dere se sønnen av den levende, og dere skal ikke bli redde. (Helt meningsløst; De så jo allerede Jesus. Og kle av seg uten å skamme seg var en vederstyggelighet for jøder og forbudt etter Moseloven (Torah) som Jesus sa at han ikke kom for å oppheve.)

*Jesus sa: Ulykkelig er det legeme som er avhengig av et legeme, og ulykkelig er den sjel som er avhengig av dem begge! (gnostisk og meningsløs. Gud skapte legemet. Forakt for legemet utviklet seg i den bysantiske kirken senere)

* Simon Peter sa til dem. La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus sa: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike.  (Utrykk for et kvinnesyn som er helt ukjent i Bibelen. Dessuten er en kvinne som kler seg som en mann en vederstyggelighet hos Paulus. En slik betingelse for at en kvinne skal gå inn i himmelens rike er totalt ukjent i Guds ord. )

Dersom nye skriv dukker opp, må de alltid sammenlignes med Guds Ord som er gitt oss til lys og formaning. Stemmer det ikke overens, kan de trygt forkastes som en inspirasjon. Noen historiske dokumenter kan være interessante, men ikke som absolutte sannheter og veivisere.

Tags:

No comments yet.

Leave a Reply